Hei hei, alle sammen!

Ville bare stikke innom og si HEI og at jeg ikke er borte. 🙂 I det siste har jeg bare lest kommentarer og svart når jeg har hatt tid. Det er litt hektisk på studiene nå, så jeg har ikke så mye tid til å holde på med andre ting.. 😉

Men en ny oppdatering kommer hvertfall snart! Jeg venter nå på innkalling til en ny gynekolog, og da får jeg litt nye perspektiver og tanker rundt dette håper jeg, som jeg kan fortelle dere om etterpå.

I det siste har jeg tatt en del pause fra behandling.. Som kanskje er dumt. Men kanskje bra. Jeg vet ikke helt. Jeg burde ta meg sammen og i det minste gjøre denne “tøyingen” som jeg lovte fysioen min. Den består basicly i å putte en dildo i dåsa og bare prøve å ha den der til “tøye-følelsen” går over, så jeg kan vende meg til å ha noe inni meg uten stresset og “prestasjonsangsten” rundt det. Og Xylocain ved behov.

Merker jeg ikke har noe bedre ord enn dåse… Det irriterer meg litt. Men det føles feil å si vagina? Skal jeg si vulva? Jeg vet ikke. Åpen for tips, hahah.

Utenom det har egentlig jeg og kjæresten hatt mest oralsex og ikke så mye penetrerende sex. Men det er det beste uansett, så jeg er lykkelig.. 😉

Uansett, jeg er her og hører på dere. Så jeg er alltid åpen for kommentarer og tanker 🙂 Håper alt går bra med dere!

Advertisements

“Size matters”

Over jula hadde jeg en stor opptur og en stor nedtur når det kom til sex. Jeg hadde en periode hvor det gikk kjempebra takket være mitt “krem-regime”, og en periode hvor jeg ble lat med kremene og sviingen kom tilbake.

Jeg følte meg litt oppgitt, og bestilte derfor time hos en ny fysioterapeut, nemlig Jenny Toftner på Storo Mensendieck. Tidligere har jeg altså gått til Mensendieck på Høgskolen i Oslo.

Jeg fikk pratet litt med henne, og hun undersøkte bekkenmuskulaturen min.

Og hun bekreftet det jeg innerst inne egentlig vet; “Du er jo blitt veldig, veldig bra!”

Vet du hva dette betyr? At jeg er så å si friskmeldt.

Jenny fortalte meg at jeg har god evne til å både stramme og slappe av i bekkenmuskulaturen. At muskulaturen er myk og tøyelig. Og at største grunnen til sviingen jeg opplever i dag mest sannsynlig har å gjøre med størrelsen på min kjæres penis, og ikke med at jeg har vestibulitt!

I guess size really does matter.

Så; med et par “tweeks” skal jeg nok klare å holde meg på en jevn fremgang og ikke så voldsomt opp og ned som jeg har følt det har vært tidligere.

Disse “tweeks’ene” innebærer:

  • Fortsett med Xylocain ved behov
  • Kjøp en dildo på størrelse med kjæresten din, og øv med denne 2-3 ganger i uken. Dette skal tøye ut bekkenmuskulaturen og venne kroppen til å ha noe på denne størrelsen inni deg. Man fører den bare inn og lar den være der til tøye-følelsen er gått over.
  • Sørg for at penetreringen ikke utgjør den største delen av sexen. Begge må varmes godt opp, og avslutt gjerne på andre måter hvis penetreringen varer litt for lenge.

Etter dette føler jeg at jeg går rundt med en fornyet selvtillit. Jeg hører en stemme i hodet mitt fortelle meg at: “Nå kan du slappe av. Nå går det fint.” og jeg kjenner at jeg endelig tror på det.

Jeg har lært vanvittig mye over dette siste året, om meg selv, om menneskekroppen og om vestibulitt. Jeg VET at jeg kan ha smertefri sex, og jeg vet også hvor fort det kan begynne å svi igjen. Men i dag betyr ikke sviing lenger tilbakefall. I dag betyr sviing at du har gjort noe litt feil, du hadde sex litt for lenge eller litt for fort. Og med et par dagers hvile kan man gjøre det annerledes neste gang, og du kan være tilbake på topp igjen. Og det går fint!

Det er som en bør er løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg lettet, glad, lykkelig.

Dette er ikke en David og Goliat-kamp lenger. Dette er Monireb vs. den irriterende myggen som kommer tilbake av og til. Og det kan jeg takle.

Håper det går bra med alle der ute! Jeg kommer til å fortsette å lese kommentarer, og skrive innlegg nå og da, når det passer seg. Jeg har lært så mye som jeg så gjerne vil dele med dere alle.

I’m listening. 🙂

Sommerferien er over – tid for realitycheck

Hei!! Beklager at det er så lenge siden. Men jeg er her fortsatt altså. Jeg har bare vært en skikkelig unnasluntrer en stund – og vi vet alle hvor godt det føles, spesielt i sommerferien…

Men nå er jeg altså her. Og jeg har det ikke sånn kjempeflott.

For det første har jeg kjørt samme gamle rutine med den siste behandlingsperioden (før sommeren) på Mensendieck. Jeg ble fort bedre, klarte til og med å holde det gående en stund etter at behandlingen var over, men ble aldri heelt bra, og med en gang jeg sluntrer unna øvelser, så er vestibulitten tilbake for fullt igjen. Det resulterer i at jeg igjen blir lei av øvelser, lei av tanken på å begynne med blanke ark atter en gang, og jeg går inn i en fornektelse…

Neida. Ingenting feiler meg? Pfft. Litt vondt må man tåle. Sex? Ja takk! Vondt? Neeehhhh……..

Det skal sies – sist gang jeg hadde sex var det hakket bedre enn det hadde vært en periode. Jeg tror jeg fant en ganske god vinkel, pluss at jeg fikk meg selv til å fokusere på de gode følelsene, og da dabbet de vonde følelsene rett og slett litt av. Ikke helt. Men litt. Det var en hyggelig overraskelse.

Nuvel. Nå har jeg enda en ting å dele med dere da. Oppi alt dette har jeg en god stund nå (… ett år+…gulp) hatt noen andre smerter i tillegg. Og dette er det kleineste av det kleine. Det gjør vondt å bæsje. Rett og slett. I dag dro jeg endelig til legen (man drar ikke til legen i fornektelsesstadiet vet du), og fikk vite at jeg har en rift. Så nå må jeg begynne med salver i rompa også. Og jeg må snart unne meg de 800 kronene som trengs for å kjøpe atropinkremen jeg synes funker så godt for dåsa. Til sammen snakker vi vel 1300kr i kremer for smerter i både rompe og dåse. Fyfff……

Lurte på om kanskje vestibulitten kan ha noe å gjøre med at rompa har blitt anspent også, og dermed har ført til at det har … revnet litt? Er det noen som har opplevd dette? Kanskje noen av dere har analsex som en trøst for at dåsa ikke funker? 😛 Har dere da opplevd at dere er trange og såre bak der også?

Uansett. Jeg kjenner jeg overveldes litt nå, av alt som er galt med meg og av alt som må gjøres. Kjenner at jeg går rundt og lager sånne check-lister oppi hodet mitt; “Kjøp krem, ring sykehusapoteket og bestill den andre kremen, begynn med øvelser igjen, hold deg ajour på skolen, husk å trene, kjøp sunn mat så du ikke får hard mage, husk å slutte å snuse”…. Det var en liten brøkdel av det som foregår oppi hodet mitt.

Det var godt å få dette ut. Snart skal jeg se over kommentarene og om det er noen jeg har glemt. Men nå må jeg se en film eller noe og bare chille max.

Hvordan går det med dere? Er dere fortsatt der ute? ❤

Aldri gi opp!

Bilde

 

Jeg har kommet igang med behandling igjen. Jeg datt av lasset, og klarte ikke å komme igang på egenhånd, for jeg hadde falt så langt tilbake. Smertene etter samleie kunne vare i et par dager, underlivet mitt var bare blitt rått og ømt igjen. Så jeg bestemte meg for at jeg trenger hjelp, og dro tilbake til Mensendieck. Jeg har nå vært der tre ganger, og gjort øvelser i mellomtiden. I går hadde jeg sex, og jeg kjente FORBEDRING! Ja, det var startvansker og stramt, men så løsnet det litt og jeg klarte å slappe av til tider. Det var litt av og på. Etterpå svei det litt, ja, men ikke ekstremt! Og etter å ha slappet av litt gikk jeg på do og tisset. På sitt verste er dette som å tisse i et sår. Denne gangen gjorde det ikke vondt. Og neste dag kjente jeg ingenting! Så nei, det er ikke all verdens, men samtidig er det … all verdens. Haha. Dette har gått FORT, og jeg er ikke ferdig enda! For meg beviser bare dette at dersom du klarer å bli bra (eller bedre) én gang, så går det enda fortere neste gang, selvom du kanskje har et tilbakefall eller tilbakesteg.

Fysioen min fortalte meg også at sannsynligheten for tilbakefall reduseres kraftig dersom du først har klart å bli helt bra én gang! Jeg ble aldri helt bra, bare veldig mye bedre, derfor var det nok også lettere for meg å få tilbakefall. Men ettersom jeg i mitt hode har tenkt at dette er noe jeg må slite med hele livet, så var det veldig motiverende å høre. Klar det én gang, så blir alt lettere. Klar det to ganger og det blir ekstremt mye lettere. Håper dette kan motivere noen andre der ute også. 

 

Stå på!