Sommerferien er over – tid for realitycheck

Hei!! Beklager at det er så lenge siden. Men jeg er her fortsatt altså. Jeg har bare vært en skikkelig unnasluntrer en stund – og vi vet alle hvor godt det føles, spesielt i sommerferien…

Men nå er jeg altså her. Og jeg har det ikke sånn kjempeflott.

For det første har jeg kjørt samme gamle rutine med den siste behandlingsperioden (før sommeren) på Mensendieck. Jeg ble fort bedre, klarte til og med å holde det gående en stund etter at behandlingen var over, men ble aldri heelt bra, og med en gang jeg sluntrer unna øvelser, så er vestibulitten tilbake for fullt igjen. Det resulterer i at jeg igjen blir lei av øvelser, lei av tanken på å begynne med blanke ark atter en gang, og jeg går inn i en fornektelse…

Neida. Ingenting feiler meg? Pfft. Litt vondt må man tåle. Sex? Ja takk! Vondt? Neeehhhh……..

Det skal sies – sist gang jeg hadde sex var det hakket bedre enn det hadde vært en periode. Jeg tror jeg fant en ganske god vinkel, pluss at jeg fikk meg selv til å fokusere på de gode følelsene, og da dabbet de vonde følelsene rett og slett litt av. Ikke helt. Men litt. Det var en hyggelig overraskelse.

Nuvel. Nå har jeg enda en ting å dele med dere da. Oppi alt dette har jeg en god stund nå (… ett år+…gulp) hatt noen andre smerter i tillegg. Og dette er det kleineste av det kleine. Det gjør vondt å bæsje. Rett og slett. I dag dro jeg endelig til legen (man drar ikke til legen i fornektelsesstadiet vet du), og fikk vite at jeg har en rift. Så nå må jeg begynne med salver i rompa også. Og jeg må snart unne meg de 800 kronene som trengs for å kjøpe atropinkremen jeg synes funker så godt for dåsa. Til sammen snakker vi vel 1300kr i kremer for smerter i både rompe og dåse. Fyfff……

Lurte på om kanskje vestibulitten kan ha noe å gjøre med at rompa har blitt anspent også, og dermed har ført til at det har … revnet litt? Er det noen som har opplevd dette? Kanskje noen av dere har analsex som en trøst for at dåsa ikke funker? 😛 Har dere da opplevd at dere er trange og såre bak der også?

Uansett. Jeg kjenner jeg overveldes litt nå, av alt som er galt med meg og av alt som må gjøres. Kjenner at jeg går rundt og lager sånne check-lister oppi hodet mitt; “Kjøp krem, ring sykehusapoteket og bestill den andre kremen, begynn med øvelser igjen, hold deg ajour på skolen, husk å trene, kjøp sunn mat så du ikke får hard mage, husk å slutte å snuse”…. Det var en liten brøkdel av det som foregår oppi hodet mitt.

Det var godt å få dette ut. Snart skal jeg se over kommentarene og om det er noen jeg har glemt. Men nå må jeg se en film eller noe og bare chille max.

Hvordan går det med dere? Er dere fortsatt der ute? ❤

Hvordan jeg fant ut at jeg har vestibulitt

 

For det første hadde jeg trøbbel med tamponger, da den tiden kom. Jeg fikk den rett og slett ikke inn. Skjønte aldri hva jeg gjorde feil, og sleit med å snakke med folk om det også. Tamponger og en trang dåse er liksom liksom litt tabu. Heldigvis fant jeg en ganske grei løsning i Tampax, takket være en god venninne som jeg turte å betro meg til!

Noen år senere kom sexen. Min første gang. Jeg følte jeg hadde vært flink og ventet til jeg var mentalt klar. Samtidig tror jeg det hos alle jenter den første gangen vil være en slags “okei, la oss få det overstått”-tanke bak det hele. Correct me if I’m wrong.

Og det var vondt. Det var så vondt at jeg var takknemlig for at det var mørkt i rommet, for ansiktet mitt vred seg i smerte og jeg hadde aldri klart å holde maska. Men som vi alle tenker: “Det skal jo gjøre vondt.” Så du fortsetter, du lar ham presse seg videre inn i deg. Men for meg ble smerten for stor, og jeg måtte stoppe ham ikke særlig langt inn i prosessen. Jeg var i sjokk over hvor vondt det hadde gjort, og forsto aldri hvordan noen jente kunne få seg til å fullføre noe sånt.

Det tok lang tid før jeg prøvde igjen. Men det gjorde jeg altså. Kjærester kom og gikk. Og etter hvert hadde jeg hatt sex opptil flere ganger, men det hadde aldri sluttet å gjøre vondt. Da jeg var på Helsestasjonen for å få p-piller spurte jeg legen: “Når slutter det å gjøre vondt?” Det går over, sa hun, og gav meg noen pakker med glidemiddel. Men hvor våt jeg er under akten har aldri vært problemet. Det er noe rart med det, når du snakker med en lege som forteller deg at ting er normalt, det er ikke noe galt med deg, men du vet at det er noe galt. Av og til bare vet du at det ikke er riktig at det gjør vondt.

Senere, i en alder av 20, ble jeg sammen med kjæresten jeg er sammen med den dag i dag. Og sexen ble liksom aldri smertefri. Av og til var det ikke så vondt under selve akten. Men rett etterpå brant det, og sved som … Jeg har ikke noen sammenlikning. Jeg prøver også så ofte jeg kan å tisse rett etter sex, for ikke å få blærekatarr. Når jeg tisser er det som å tisse i et sår, eller strø salt i et sår, det er så vondt at jeg av og til må stoppe opp og gråte litt før jeg tisser videre. Da måtte jeg bare si til meg selv, at nå er det noe galt, og du er nødt til å finne ut av dette!!!

Så jeg Googlet. “Svir etter sex”, “smertefull sex”, “svir når jeg tisser etter sex” osv …

Jeg fant til slutt denne siden: http://www.sexogsamfunn.no/For-fagfolk/Artikler/Vestibulitt-pasientinformasjon/

“Smerten blir beskrevet som sviende, kløende, brennende.”
“Jenter med vestibulitt er ofte ” flinke jenter” med høye prestasjonskrav til seg selv.”
“Da vestibulitt er en forholdsvis ny sykdom er det ikke alle leger som kjenner til den, dessverre.”

Ting stemte. Jeg dro med dette til Majorstuaklinikken for å se Josef Ekgren som tydeligvis skulle ha spesiell kompetanse på akkurat dette området. Og der fikk jeg bekreftet at selvdiagnosen min var helt rett. Jeg lider av vestibulitt, vaginisme og polycystisk ovariesyndrom.

Neste gang: Behandlingsplan