Hvordan snakke med kjæresten om vestibulitt?

De fleste har veldig mange tanker og bekymringer rundt det å snakke med kjæresten om vestibulitt. Det forstår jeg veldig godt. Derfor er det verdt å bruke et innlegg på nettopp dette.

Jeg for min del fortalte faktisk kjæresten min om dette litt gradvis. Dette fordi jeg hadde jo ikke lyst til at han skulle tenke at han “skadet” meg hver gang vi hadde sex. Jeg ville jo ha intimiteten, på tross av smerten…

Her kommer også grunnen til at du  snakke med kjæresten din om dette. Jenter med vestibulitt kan ha en tendens (slik jeg har forstått det, og opplevd det) til å sette kjæresten og hans nytelse foran seg selv og smerten. Man presser seg gjennom sex fordi man ikke vil skuffe kjæresten, og legger med dette smertefulle opplevelser på seg selv.

Jeg (og alle fysioterapeuter jeg har vært hos) mener at man ikke skal slutte å ha sex dersom du kan gjennomføre dette. Så ikke sett opp et forbud for deg selv. Men er det for vondt, så må du også lære deg å sette deg selv først, slik at du kan klare å si ifra og eventuelt stoppe dersom det er for vondt. Da er det best om kjæresten din også er forberedt på at det kan skje.

Så – hvordan fortalte jeg kjæresten min om vestibulitten?

Først fortalte jeg ham at jeg ville til gynekolog. Jeg sa det svei sånn etter at jeg hadde sex (egentlig svei det jo hele veien) og at det kunne jo ikke være riktig. Han syntes det var en god idé, men lurte på om jeg ikke bare hadde behov for litt mer foreplay og at det var grunnen til sviingen.

Så dro jeg til gynekolog og fikk diagnosen. Jeg fortalte alt gynekologen sa til meg til kjæresten min, men jeg tror det var veldig vanskelig for ham å forstå hva vestibulitt er. Jeg forstår det jo ikke helt selv, legene forstår det jo ikke helt en gang. Det er det som gjør det vanskelig. Jeg prøvde å si noe sånt som:

Vestibulitt er en stressrelatert livsstilssykdom. Stress kan forankre seg som depresjon, utslett, magesmerter, eller som i mitt tilfelle; vestibulitt. Ingen vet hvorfor, men det jeg vet er at jeg har vondt, og jeg vil ikke ha vondt. For å bli bedre må man ha flere gode sexopplevelser enn dårlige, for hjernen må venne seg til at det er mer sannsynlig at dette vil bli deilig, og ikke vondt. I tillegg må man lære seg å stoppe når noe gjør for vondt. Derfor kan det hende at jeg må stoppe midt i akten, men det er viktig at jeg tar hensyn til vestibulitten og lytter til kroppen min, så jeg ikke utsetter meg selv for mer smerte enn nødvendig. Jeg synes dette er jævlig kjipt, og jeg kommer til å trenge din støtte og forståelse for å komme meg gjennom dette. Men jeg skal bli bra, og det er mulig å bli bra!

Kjæresten min svarte med å ta utfordringen på strak arm. Han har støttet meg, hørt på meg klage, og bagatellisert vestibulitten. Han har til og med sagt at han kan klare seg resten av livet på alle andre former for sex enn penetrerende, hvis det er det jeg trenger og ønsker. (Såklart ønsker jeg ikke det, men det er godt å høre ham si det).

Av og til har han også syntes at jeg snakket for mye om vestibulitten. Jeg har til tider latt det ta alt av min oppmerksomhet, og det har vært på nippet til å gjøre meg skikkelig deprimert. Det må man respektere. Og når jeg var sikker på at han ikke hadde vansker med å takle vestibulitten, kunne jeg også slutte å engste meg så mye for den. For mye av engstelsen gjelder jo også tanker rundt hva han tenker om det, hva han føler.

Gradvis fremover i tid kom jeg til å fortelle ham for eksempel at jeg har mye vondere enn han først kanskje har antatt. At det er som å tisse i et sår når jeg tisser etter sex. At det føles veldig trangt når han er inni meg. At jeg aldri har hatt en smertefri sexopplevelse.

Jeg tror det har overrasket ham. Og jeg er til tider usikker på hvor mye man faktisk burde fortelle en kjæreste. Det er viktig at han vet om problemet så han kan ta hensyn til det når dere prøver. Ikke gå for dypt, mye foreplay osv. Men samtidig engster jeg meg for å fjerne all intimitet og sexlyst dersom han er klar over hvor ille det faktisk har vært til tider.

Her må man vel bare vurdere kjæresten sin, og hva han er i stand til å takle. Noen kan sikkert ta veldig tungt på det. Alt de vil er å tilfredsstille kjæresten sin, og å høre at det de gjør ikke bare er utilfredsstillende, men også smertefullt, må etter min mening være ganske tungt å høre.

Det viktigste er vel å forklare at det er et problem i dag, men det kan også fikses med mye hardt arbeid. Deler av det arbeidet består i å skape så mange positive opplevelser rundt sex som mulig. Dette burde også være bra for ham. 😉 Kanskje kan du gi en kveld, uten å forvente noe tilbake, for du har ikke den beste dagen. Kanskje kan han holde seg til å gå ned på deg, og ikke ha penetrerende sex hver gang dere vil være intime. Og det må gjøres klart mellom dere at dersom du må stoppe under akten, så må det være okei. Det betyr ikke at du ikke har lyst på ham. Kanskje må man bare gjøre opp på andre måter for de gangene det ikke funker helt der nede.. 😉

Jeg har også snakket med jenter med vestibulitt som får smerter bare de ligger og koser litt med kjæresten. Etter min uprofesjonelle mening, er dette fordi tanken på sex skaper angst og stramming som igjen fører til smerter. Hva med å prøve å gjøre det klart for kjæresten din at i kveld vil du ikke ha sex, uansett hva, men du vil gjerne kose litt og være intim? Dryhump, bygg opp stemningen, og etter hvert vil du få så lyst på sex at du kanskje glemmer å være anspent?

For meg er også en veldig god løsning oralsex. Oralsex har aldri vært vondt for meg, så å holde seg til det i perioder kan være en lettelse.

Jeg tror … man må bare snakke om det. Svar på spørsmålene hans hvis han har noen. Hvis ikke han har noen spørsmål så få iallefall snakket ut om hvordan dere skal takle det i framtiden.

Jo, og en ting til! Jeg oppdaterer alltid kjæresten min på hvordan det gikk for meg etter hver gang vi hadde sex. Det er ikke alltid like gøy hvis jeg ender opp med å ha ganske vondt.. MEN å dele oppturene er himmelsk, og jeg ser at det gjør ham veldig glad også. Sist gang gråt jeg av glede fordi det hadde vært så deilig. Å kunne dele det med ham er veldig viktig for meg, og jeg tror det er viktig for ham også.

PS: Synes det er kjempehyggelig hvis noen av kjærestene deres ønsker å stille spørsmål på denne bloggen, så kan vi hjelpe hverandre. Det er ikke alltid like lett å være rett fram med kjæresten sin om sånne ting. 🙂

Del gjerne hvordan dere fortalte deres bedre halvdel om vestibulitten, og hvordan de har taklet det!

EDIT: Jeg spurte kjæresten min om han hadde noen tips. Han svarte at du bare må være ærlig med kjæresten din. Dersom vestibulitten påvirker vanlig sex burde man kanskje være åpen for alternativer, og eventuelt sørge for å gi litt ekstra “kos” til gutten din… 😉 

Advertisements