Berg- og dalbane

Bilde

Så, det merkeligste skjedde…

Samme dag som jeg skrev forrige innlegg (som for øvrig handlet om all framgangen jeg har hatt) hadde jeg et tilbakefall. Fra å ha klart å ha sex med kun sviing som svarte til en 2’er på smerteskalaen, var jeg brått oppe i en 6’er. Og jeg sa ikke ifra til kjæresten min før dagen etterpå. Jeg beit sammen tenna, og veide min kjærestes orgasme opp mot min egen helse. Jeg gjorde med andre ord alt feil. 

Etter dette gikk det en god stund før vi prøvde å ha sex igjen. Jeg tror jeg personlig var litt i sjokk over at jeg så brått kunne falle tilbake til gammelt smertemønster, og det ville ikke forundre meg om kjæresten min også ble litt skuffet og frustrert.. Vit dette: det er ikke rettferdig mot noen å si ifra lenge etterpå om at det de en gang gjorde, faktisk gjorde vondt for deg. Da kan de jo ikke tilpasse seg, de må bare godta at de skadet deg.. Dette skaper ikke et bra grunnlag for tillitsfull og deilig sex!

Nåvel. Så hadde jeg et tilbakefall. Men jeg snakket med fysioterapeuten min, og hun overbeviste meg om at jeg kunne skape framskritt like fort som man kan få et tilbakefall. Jeg vendte derfor nesa fremover, gav slipp på frustrasjonen og skuffelsen, og fortsatte å jobbe  målrettet med fysioen. 

Jeg og kjæresten min hadde for det meste oralsex den neste tiden. Dette skaper veldig positive opplevelser for meg også, for oralsex er fullstendig smertefritt for meg. Derfor passet det fint å roe ned på denne måten, så jeg slapp å sette meg i salen igjen for fort. 

Så kom dagen hvor jeg var ferdig med all fysiobehandling. Vi hadde enda ikke hatt sex. Men nå hadde jeg et sterkt behov for å finne ut om alt arbeidet hadde lønt seg. Fysioterapeuten min hadde allerede fortalt meg at hun kjente bedring i andre anspente muskler i kroppen min, som nå har lært seg å slippe litt mer taket. Jeg VET at jeg har skapt mange endringer i kroppen min – til det bedre. Nå ville jeg bare ha beviset. 

Så jeg hadde endelig sex med kjæresten min. Og vet dere hva? Det var SMERTEFRITT!!! 

Av og til kjente jeg at det kunne komme til å svi. Da sørget jeg for å endre på noe for å tenne meg selv litt mer, få meg selv til å bli litt mer i sonen i stedet for å tenke kun på penetrering og forvente sviing. Jeg tok for eksempel på meg selv, fikk ham til å ta på meg, eller fikk ham bare til å gjøre andre ting som tenner meg – mens vi hadde penetrerende sex såklart. Jeg ville ikke gi opp så lett. Å skifte stilling fungerte også! 

Etterpå kjente jeg ingen sviing. Ingen! Tilståelse? Jeg begynte faktisk å gråte… Jeg var bare så sjeleglad for … ja. Alt. 

Etter en liten stund dukket det riktignok opp liiitt sviing. Men vet du hva? Jeg karakteriserte sviingen som en 1’er. Så lavt har jeg aldri vært før. Jeg er motivert som aldri før, og håper at jeg kan klare å holde forbedringen min gående til tross for at jeg nå ikke lenger går til fysioterapi.

Håper jeg kan motivere dere også! Hvordan går det med dere alle om dagen? 

Advertisements