Hei hei, alle sammen!

Ville bare stikke innom og si HEI og at jeg ikke er borte. 🙂 I det siste har jeg bare lest kommentarer og svart når jeg har hatt tid. Det er litt hektisk på studiene nå, så jeg har ikke så mye tid til å holde på med andre ting.. 😉

Men en ny oppdatering kommer hvertfall snart! Jeg venter nå på innkalling til en ny gynekolog, og da får jeg litt nye perspektiver og tanker rundt dette håper jeg, som jeg kan fortelle dere om etterpå.

I det siste har jeg tatt en del pause fra behandling.. Som kanskje er dumt. Men kanskje bra. Jeg vet ikke helt. Jeg burde ta meg sammen og i det minste gjøre denne “tøyingen” som jeg lovte fysioen min. Den består basicly i å putte en dildo i dåsa og bare prøve å ha den der til “tøye-følelsen” går over, så jeg kan vende meg til å ha noe inni meg uten stresset og “prestasjonsangsten” rundt det. Og Xylocain ved behov.

Merker jeg ikke har noe bedre ord enn dåse… Det irriterer meg litt. Men det føles feil å si vagina? Skal jeg si vulva? Jeg vet ikke. Åpen for tips, hahah.

Utenom det har egentlig jeg og kjæresten hatt mest oralsex og ikke så mye penetrerende sex. Men det er det beste uansett, så jeg er lykkelig.. 😉

Uansett, jeg er her og hører på dere. Så jeg er alltid åpen for kommentarer og tanker 🙂 Håper alt går bra med dere!

Advertisements

“Size matters”

Over jula hadde jeg en stor opptur og en stor nedtur når det kom til sex. Jeg hadde en periode hvor det gikk kjempebra takket være mitt “krem-regime”, og en periode hvor jeg ble lat med kremene og sviingen kom tilbake.

Jeg følte meg litt oppgitt, og bestilte derfor time hos en ny fysioterapeut, nemlig Jenny Toftner på Storo Mensendieck. Tidligere har jeg altså gått til Mensendieck på Høgskolen i Oslo.

Jeg fikk pratet litt med henne, og hun undersøkte bekkenmuskulaturen min.

Og hun bekreftet det jeg innerst inne egentlig vet; “Du er jo blitt veldig, veldig bra!”

Vet du hva dette betyr? At jeg er så å si friskmeldt.

Jenny fortalte meg at jeg har god evne til å både stramme og slappe av i bekkenmuskulaturen. At muskulaturen er myk og tøyelig. Og at største grunnen til sviingen jeg opplever i dag mest sannsynlig har å gjøre med størrelsen på min kjæres penis, og ikke med at jeg har vestibulitt!

I guess size really does matter.

Så; med et par “tweeks” skal jeg nok klare å holde meg på en jevn fremgang og ikke så voldsomt opp og ned som jeg har følt det har vært tidligere.

Disse “tweeks’ene” innebærer:

  • Fortsett med Xylocain ved behov
  • Kjøp en dildo på størrelse med kjæresten din, og øv med denne 2-3 ganger i uken. Dette skal tøye ut bekkenmuskulaturen og venne kroppen til å ha noe på denne størrelsen inni deg. Man fører den bare inn og lar den være der til tøye-følelsen er gått over.
  • Sørg for at penetreringen ikke utgjør den største delen av sexen. Begge må varmes godt opp, og avslutt gjerne på andre måter hvis penetreringen varer litt for lenge.

Etter dette føler jeg at jeg går rundt med en fornyet selvtillit. Jeg hører en stemme i hodet mitt fortelle meg at: “Nå kan du slappe av. Nå går det fint.” og jeg kjenner at jeg endelig tror på det.

Jeg har lært vanvittig mye over dette siste året, om meg selv, om menneskekroppen og om vestibulitt. Jeg VET at jeg kan ha smertefri sex, og jeg vet også hvor fort det kan begynne å svi igjen. Men i dag betyr ikke sviing lenger tilbakefall. I dag betyr sviing at du har gjort noe litt feil, du hadde sex litt for lenge eller litt for fort. Og med et par dagers hvile kan man gjøre det annerledes neste gang, og du kan være tilbake på topp igjen. Og det går fint!

Det er som en bør er løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg lettet, glad, lykkelig.

Dette er ikke en David og Goliat-kamp lenger. Dette er Monireb vs. den irriterende myggen som kommer tilbake av og til. Og det kan jeg takle.

Håper det går bra med alle der ute! Jeg kommer til å fortsette å lese kommentarer, og skrive innlegg nå og da, når det passer seg. Jeg har lært så mye som jeg så gjerne vil dele med dere alle.

I’m listening. 🙂

Hvorfor har jeg vestibulitt?

Er det noen av dere som har tenkt på hvorfor dere har fått vestibulitt – og kommet fram til noe mulig svar?

Jeg har tenkt masse på dette. Og det er utrolig vanskelig å finne ut av, da legene ikke helt vet hvorfor man får det.

Min første gynekolog mener at kvinner sliter med å takle dagens to roller; morsrollen og karrierekvinnen. At vi i dagens stressamfunn tar på oss for mange oppgaver, og at dette fører til at vi blir anspent.

Han sa at stress kan forankre seg på flere måter, som depresjon, utslett, kløe eller smerter, for eksempel vestibulitt. Og at det er helt tilfeldig hvor det forankrer seg.

Min andre gynekolog sa at “du har ikke dette på grunn av ting som stresser deg utenfra, du har dette på grunn av hvordan du er”. At jeg er en anspent, kontrollfrik jente som får dette bare fordi jeg tenker sånn jeg tenker.

Første gynekologen bare forvirret meg, og andre gynekologen fornærmet meg egentlig litt. Og ingen av dem gav meg noen svar som gav mening for meg. De gav bare generelle svar som de har gjort seg opp en mening om at må gjelde for alle! Det tror ikke jeg er tilfelle.

Så jeg begynte å tenke. Jeg er ikke generelt en stresset person, men hva er det i tilfelle som stresser meg? Foreldrene mine sine forventninger kanskje. Angsten min rundt sex? Det har alltid vært tabu hjemme, og det har tatt meg lang tid å bli selvsikker på området.

I det siste har jeg tenkt litt mer…

Da jeg var ung hadde jeg en tendens til å tisse på meg ofte. Dette er selvfølgelig flaut å fortelle, men det er relevant for historien, og som anonym blogger har jeg tatt valget å ikke gi meg selv noen filtre… 😉

Jeg tisset altså på meg ofte. Når jeg måtte tisse måtte jeg finne en do i løpet av de neste 10-20 sekundene, ellers tisset jeg på meg. Jeg hadde ingen evner over hodet til å holde meg, og i alle fall ikke i flere timer som mange andre.

Dette varte ganske lenge, mye lenger enn for andre med samme problem. Jeg tror det i alle fall varte gjennom hele barneskolen. Kanskje til og med litt lenger.

Så etter hvert begynte jeg å lære meg å holde meg. Og da har jeg tenkt litt… Kanskje jeg var unormalt svak i bekkenmuskulaturen da jeg var yngre? Kanskje jeg har vært fullstendig slapp i musklene, forså å over flere år øve meg på å spenne dem så mye at det har ført til vestibulitten? Nå kan jeg nemlig holde meg kjempelenge.

Så da lurer jeg – er det flere der ute som har hatt dette problemet, og ikke tenkt på å koble det opp til vestibulitten?

Dette har gitt resultater for to jenter med vestibulitt

Ett år har gått siden jeg publiserte denne bloggen. Jeg hadde et mål om å bli frisk om ett år på det punktet. Det er jeg ikke blitt…

Men jeg har hatt mange interessante erfaringer, og kommet rimelig nærme å bli bra flere ganger! I dette innlegget skal jeg dele de tingene som har funket for meg og en av mine lesere (hun har nettopp blitt bra – og jeg er så utrolig stolt av henne!).

FØRSTE GANG JEG MERKET FORBEDRING:

Det var da jeg startet med Atropin 5 %.

Etter å ha brukt denne kremen morgen og kveld en ukes tid, hadde jeg smertefri sex for første gang.

Kremen fikk jeg på resept fra Josef Ekgren, og den må bestilles på apoteket (Vitus/Ullevål sykehusapotek). Kremen er basicly øyedråper i kremform, og skal virke bedøvende på musklene og smertenervene i underlivet. (Se nyere post med link til mer info om kremen)

Jeg har ikke alltid vært like flink å bruke denne – av diverse grunner:

Fordi den er så tykk og hvit kan den være litt ulekker, hvis du har ønsker om at typen skal gå ned på deg samme kveld for eksempel…

Den er svindyr. 900 kr fordi den er bestillingsvare.

Den helbreder ikke, den bare eliminerer symptomene. Det øyeblikket du slutter kommer også smertene tilbake, etter min erfaring.

På den gode siden kan du bruke denne som motivasjon til å begynne med øvelser osv. Det er morsommere å jobbe med dette hvis man allerede kjenner litt forbedring i starten.

Dessuten er dette en smertefri krem å bruke, til sammenligning med Xylocain, som kan være ganske vond. Den skal også stå i kjøleskapet, noe som gjør den kjølende og deilig når du bruker den. Hvis den ikke står i kjøleskapet begynner den å lukte litt funky..

ANDRE GANG JEG KJENTE FORBEDRING, var etter noen uker med behandling hos Mensendieck Fysioterapi.

På denne tiden drev jeg med diverse øvelser som involverte kniping.

For eksempel: Hev deg opp på tå mens du hever armene, hold i noen sekunder mens du kniper, og slipp deg ned på gulvet igjen mens du slipper alle spenninger og svinger fram og tilbake med armene i pendel. Eller bekkenhev, hvor du ligger på ryggen, hever bekkenet og kniper mens du er oppe.

I dette opplegget gikk jeg til behandling i en time to ganger i uka, i tillegg til å gjøre mindre hjemmelekser, for eksempel ti repetisjoner av en av øvelsene to ganger i løpet av 3 dager.

Plutselig ble jeg bare bedre og bedre for hver uke. Det var helt fantastisk. Men så var behandlingsløpet slutt, og jeg klarte ikke å holde det gående på egen hånd. Der er jeg veldig skuffet over meg selv.

Jeg har også fått høre FRA EN LESER at hun er blitt SMERTEFRI den siste tiden! Dette er hva hun gjorde på den tiden hun ble bra:

Per dags dato er jeg fremdeles bra. Jeg har ikke vondt. Jeg forstår ikke helt at det er mulig…. Jeg kan merke en bitte liten tendens dersom jeg har hatt en stressende uke, men fordi jeg vet at det kan forsvinne like fort som det har kommet, så klarer jeg å la være å tenke på det. Og da forsvinner det. Ellers trives jeg veldig godt i hverdagen med alt jeg foretar meg – og det tror jeg er positivt. Så akkurat nå om dagen gjør jeg absolutt ingen øvelser. Jeg smører meg bare noen ganger i uka med nevnte olje: http://sunkost.no/produkter/barn-og-voksne-svangerskap-fodsel/fodselsforbe-olje/
Denne olja er faktisk utrolig god!

Men dette er altså hva jeg gjorde den perioden da jeg plutselig begynte å merke at jeg hadde mindre og mindre vondt:

1) På kveldstid gjennomførte jeg 10 minutter med knipeøvelser. 15 sek. knip, 15 sek. ikke-knip. Men jeg gjorde det ikke til et stressmoment, og jeg droppa øvelsene om morgenen. Det hadde jeg ikke tid til. Dessuten er det jævla kjedelig, så kveldsøvelser var nok 😛

2) Deretter smurte jeg på tynt, tynt med xylocain, og så masserte jeg med nevnte olje i 5 minutter. Da trykka jeg relativt hardt på “fugene” på hver side der det gjør mest vondt. Jeg pressa hardt og gnei fram og tilbake. Det gjorde vondt i starten, men etter hvert ble det bedre. Jeg tror at både xylocain og olja hjalp her. Det jeg også gjorde, som jeg leste et sted kunne ha en effekt, var at jeg sa høyt til meg selv at “dette er ikke vondt, og det er ikke farlig å ta på det”. Jeg tror det liksom skal ha noe med at du bryter tankemønsteret rundt at berøring av området = smerte. Nå skal det liksom være: berøring av området ≠ smerte.

3) Jeg tok (og tar fremdeles) e-vitamin-tilskudd (multi E, 30 mg) tre ganger i uka. Ikke mer.

4) Så kommer noe rart: Etter at jeg hadde lest det innlegget på nettet om hun som følte det ble bedre av å massere området MED e-vitaminolje, så tenkte jeg: Okay, jeg prøver. Jeg trenger ikke å si det til noen. Så et par ganger i uka (men IKKE hver gang jeg masserte), så delte jeg en e-vitaminkapsel, blanda oljen som var inni den med litt weledaolje og masserte med denne blandinga. Olja inni en e-vitaminkapsel lukter ikke digg, men det går.
Her er innlegget jeg ble inspirert av: http://www.experienceproject.com/stories/Have-Vulvar-Vestibulitis-Syndrome/1054241

Oppsummert: Litt øvelser, massasje med xylocain og olje, e-vitamin.
Konklusjon: Jeg er frisk, sånn omtrent, selv om jeg nesten ikke tør å si det. MEN: Om det ovenstående er årsaken til dette, kan jeg ikke garantere. Det KAN tenkes det er det, men det kan også være helt tilfeldig.

Alt godt til alle ❤

Fortell meg om du noen gang har følt noen forbedring, og om du vet hva som kan ha vært årsaken. Hvis du aldri har følt forbedring – prøv deg fram med noe av det vi har fått resultater av, og fortell meg om det hjelper for deg! Jeg må sette i gang igjen snart selv… Jeg vet jeg kan få det til, men skal jeg være helt ærlig, så er sannheten at jeg ikke gidder. Og det er ikke greit. Så jeg skal la meg inspirere av dere nå, og sette i gang – fra i dag av.

Lykke til, til alle sammen ❤

Aldri gi opp!

Bilde

 

Jeg har kommet igang med behandling igjen. Jeg datt av lasset, og klarte ikke å komme igang på egenhånd, for jeg hadde falt så langt tilbake. Smertene etter samleie kunne vare i et par dager, underlivet mitt var bare blitt rått og ømt igjen. Så jeg bestemte meg for at jeg trenger hjelp, og dro tilbake til Mensendieck. Jeg har nå vært der tre ganger, og gjort øvelser i mellomtiden. I går hadde jeg sex, og jeg kjente FORBEDRING! Ja, det var startvansker og stramt, men så løsnet det litt og jeg klarte å slappe av til tider. Det var litt av og på. Etterpå svei det litt, ja, men ikke ekstremt! Og etter å ha slappet av litt gikk jeg på do og tisset. På sitt verste er dette som å tisse i et sår. Denne gangen gjorde det ikke vondt. Og neste dag kjente jeg ingenting! Så nei, det er ikke all verdens, men samtidig er det … all verdens. Haha. Dette har gått FORT, og jeg er ikke ferdig enda! For meg beviser bare dette at dersom du klarer å bli bra (eller bedre) én gang, så går det enda fortere neste gang, selvom du kanskje har et tilbakefall eller tilbakesteg.

Fysioen min fortalte meg også at sannsynligheten for tilbakefall reduseres kraftig dersom du først har klart å bli helt bra én gang! Jeg ble aldri helt bra, bare veldig mye bedre, derfor var det nok også lettere for meg å få tilbakefall. Men ettersom jeg i mitt hode har tenkt at dette er noe jeg må slite med hele livet, så var det veldig motiverende å høre. Klar det én gang, så blir alt lettere. Klar det to ganger og det blir ekstremt mye lettere. Håper dette kan motivere noen andre der ute også. 

 

Stå på!

Update

En leser spurte meg for litt siden om jeg klarer å holde forbedringen min stabil. 

Det har jeg ikke klart.. 

Jeg sluttet med behandlingen på Mensendieck fordi min andre behandlingsperiode var over. Jeg var lykkelig, jeg var forbedret, og jeg var svært klar for å bare slappe av litt, ta ting med ro. Resultatet ble at jeg slurvet med øvelsene mine. Da tiden kom for å ha penetrerende sex igjen, var det brått kjempevondt. Jeg sa til meg selv “Okei, du har faktisk vært veldig anspent i dag, så det gir mening. Dette betyr ikke at du har fått et massivt tilbakesteg, du er bare verre akkurat i dag. Ikke nødvendigvis i morgen.” Jeg lot det gå. Etter en stund hadde vi sex igjen. Eller det vil si, vi hadde tenkt til å ha sex. Vi prøvde. Men jeg måtte stoppe det. Det svei, det var trangt, og det føltes rett og slett ikke mulig å gjennomføre det.

Jeg er veldig skuffet og lei meg. Jeg er mest skuffet over meg selv. Jeg var egentlig klar over at det krevde masse arbeid å fortsette forbedringen min, men så ble jeg lat, og sa til meg selv at det aller viktigste var at jeg var bra i hodet. Men egentlig tror jeg at du ikke blir bra bare med det ene. Du må være bra i hodet og i forholdet ditt til stress, men du kan ikke slutte med avspenningen. Det er det jeg har gjort.

Det er en stund siden dette tilbakefallet mitt nå. Til tross for at jeg er lei og skuffet, har jeg bestemt meg for at jeg bare må innse tapet. Jeg har utsatt eksamen for å minske stresset, slik at jeg kan ha fullt fokus på å bli FRISK. Jeg har også meldt meg opp på enda en behandlingsperiode på Mensendieck. Jeg trenger et skikkelig spark bak, for jeg merker at jeg nå har falt såpass ut av behandlingsløpet, at jeg sliter med å komme igang igjen. Jeg tenker liksom at, “jaja, nå er jeg jo havnet på bunn igjen, er det verdt å starte opp igjen?”. Selvfølgelig er det verdt det. Men det blir veldig mye enklere for meg når jeg får gå til behandling. Jeg har alltid vært slik, jeg er dårlig med egentrening. Derfor trenger jeg lagidrett og treningstimer osv, altså en timeplan som MÅ holdes. 

Så ja. Beklager hvis jeg skuffer dere også, jeg vet flere av dere har sett på meg som motivasjon fordi jeg ble så mye bedre. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å prøve igjen… Og legge skuffelsen bak meg, så jeg kan bevege meg fremover igjen.

Moralen? IKKE GI OPP. IKKE STOPP. Hvis du har startet på en behandling, lær deg å inkorporere det i hverdagen, så det blir like vanlig som å pusse tenna eller spise frokost. Jeg tror egentlig ikke vi noen sinne kan slutte å behandle vestibulitten…