Vestibulitt og fødsel

Når jeg er fraværende, er det godt å ha lesere som stiller opp med interessant lesestoff! Én leser som har vært med meg lenge, har nettopp gått igjennom opplevelsen av å ha vestibulitt, bli gravid, føde, og ha sex etter det hele!

Her er hennes historie:

cute-baby-bird-running-sand

Jeg har nå blitt mamma til verdens fineste gutt, og siden jeg tidligere, under andre innlegg her inne, har delt så mye av mine erfaringer, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om vestibulitt etter fødsel. Jeg går ut fra at de fleste sikkert har lest dette med at «mange blir friske etter vaginal fødsel». Det er i dag nøyaktig 13 uker siden jeg fødte, altså er disse magiske tre første månedene et tilbakelagt kapittel. Det betyr at jeg liksom skal ha kommet meg til hektene igjen (både fysisk og psykisk) og rutinene med den lille er blitt fastere. Og slik er det også – deilig! Som om ikke det var nok, er det jo vår også! Livet smiler. Uansett, til poenget: Jeg vil påstå at jeg fysisk kom meg veldig raskt etter fødselen. Jeg tror det er flere faktorer som bidro til det. For det første er jeg relativt ung (25 år da jeg fødte), og jeg var heller ikke så aller verst trent. For det andre var det en uproblematisk fødsel, i den forstand at jeg fødte vaginalt uten særlige komplikasjoner. (Det tok bare fryyyktelig lang tid, hele 28 timer, men bare en halvtime etter fødselen var jeg på beina igjen og slukte tidenes kjøttkakemåltid.) Jeg fikk heller ingen skader nedentil. Jeg revna ikke en eneste millimeter! Var det takka være Weleda-olja som jeg har nevnt tidligere? Jordmor trodde kanskje det – hun spurte i hvert fall om jeg hadde smurt meg under svangerskapet og var selv overbevist om at det hadde hjulpet. Jeg ble imidlertid klippa bitte, bitte litt på venstre side av åpninga, nettopp for å unngå ukontrollert revning. Her ble det etterpå sydd pent sammen, tre-fire sting kanskje. Jeg var spent på hvordan dette ville heles, for venstresida var jo der jeg hadde mest vondt med vestibulitten. Man er relativt øm i ratata etter en slik strabasiøs øvelse som det er å føde, men ikke mange dagene etterpå følte jeg meg bedre. Jeg hadde ingen problemer med å sitte, eksempelvis, slik mange kan oppleve. Det var mest ømt der jeg hadde sydd. Jeg passa på å trene bekkenbunnen, knip-knip-knip mange ganger om dagen (hvilket jeg gjør ennå, dog ikke like ofte), og jeg vaska meg med Aco sin intimolje nedentil. Det ble stadig bedre!

Det anbefales å være avstående fra sex de seks første ukene etter vaginal fødsel (med mindre man bruker kondom) pga. faren for infeksjoner.

Sex var nok en av de tingene jeg var mest spent på: Ville det kjennes ut som før? Ville det føles trangt? Var jeg blitt slapp i strikken? Og hva med vestibulitten?

Selv om jeg savna å være nær kjæresten min på denne måten, var det uproblematisk for oss å vente seks uker. Til tross for at jeg var spent, var ikke sex det som sto i hodet mitt den første tida. Jeg hadde mer enn nok med å venne meg til situasjonen, få fart på melk og amming, og passe på å sove hver gang lille sov. Men vi var nøye på å kysse og klemme mye, og ikke minst kunne vi endelig ligge tett inntil om kvelden siden magen ikke lenger var i veien.
Da det hadde gått sju uker, ville vi prøve å ha sex. Vi skulle ta det rolig og jeg skulle prøve som best jeg kunne å slappe av. Jeg VAR SÅ nervøs! Men så gikk det så fint! Vi brukte glidemiddel og tok oss god tid. Jeg var mest redd for at det skulle gjøre vondt på venstre side der jeg hadde sydd. Men nei! Ikke i det hele tatt! Det føltes veldig trangt først (og det gjør det ennå sånn i begynnelsen), litt som å være jomfru på ny. Rart at en mannetiss skal få det til å kjennes trangt når man har pressa ut en hel kid! 😉 Uansett: På venstre side var det altså smertefritt under sex første gang etter fødselen, og slik er det fremdeles. Det er akkurat som om vevet har fornya seg, og sånn sett kan man si at vestibulitten har forsvunnet totalt – i hvert fall fra den sida. På høyre side kan det gjøre bitte litt vondt i begynnelsen nå også, men det går seg til når vi kommer i gang. Det er ikke vondt i det hele tatt når vi ikke har sex. Og det er heller ingen brennende følelse.

Kan man si at fødsel helbreder vestibulitt? Vel, jeg ville ikke blitt gravid med det formålet, hehe, og dessuten har jeg vært veldig bra i en lang periode før svangerskap og fødsel også, derfor kan jeg ikke svare på vegne av dem som lider alvorlig. Men jeg føler meg «fornya» nedentil, og det bare tre måneder etter fødsel. Det sies at man fysisk ikke er helt tilbake til normalen før tidligst etter seks måneder. Når alt dette er sagt, har jeg like stor tro på at man kan bli frisk uten å føde først. Jeg tror også at vestibulitt er noe man hele tida står i fare for å få igjen når man først har hatt det. Tilbakefall, altså. Men da er det desto viktigere at man alltid forsøker å huske at det alltid er mulig å bli helt bra igjen. Heia heia!

– T

Advertisements