Dette har gitt resultater for to jenter med vestibulitt

Ett år har gått siden jeg publiserte denne bloggen. Jeg hadde et mål om å bli frisk om ett år på det punktet. Det er jeg ikke blitt…

Men jeg har hatt mange interessante erfaringer, og kommet rimelig nærme å bli bra flere ganger! I dette innlegget skal jeg dele de tingene som har funket for meg og en av mine lesere (hun har nettopp blitt bra – og jeg er så utrolig stolt av henne!).

FØRSTE GANG JEG MERKET FORBEDRING:

Det var da jeg startet med Atropin 5 %.

Etter å ha brukt denne kremen morgen og kveld en ukes tid, hadde jeg smertefri sex for første gang.

Kremen fikk jeg på resept fra Josef Ekgren, og den må bestilles på apoteket (Vitus/Ullevål sykehusapotek). Kremen er basicly øyedråper i kremform, og skal virke bedøvende på musklene og smertenervene i underlivet. (Se nyere post med link til mer info om kremen)

Jeg har ikke alltid vært like flink å bruke denne – av diverse grunner:

Fordi den er så tykk og hvit kan den være litt ulekker, hvis du har ønsker om at typen skal gå ned på deg samme kveld for eksempel…

Den er svindyr. 900 kr fordi den er bestillingsvare.

Den helbreder ikke, den bare eliminerer symptomene. Det øyeblikket du slutter kommer også smertene tilbake, etter min erfaring.

På den gode siden kan du bruke denne som motivasjon til å begynne med øvelser osv. Det er morsommere å jobbe med dette hvis man allerede kjenner litt forbedring i starten.

Dessuten er dette en smertefri krem å bruke, til sammenligning med Xylocain, som kan være ganske vond. Den skal også stå i kjøleskapet, noe som gjør den kjølende og deilig når du bruker den. Hvis den ikke står i kjøleskapet begynner den å lukte litt funky..

ANDRE GANG JEG KJENTE FORBEDRING, var etter noen uker med behandling hos Mensendieck Fysioterapi.

På denne tiden drev jeg med diverse øvelser som involverte kniping.

For eksempel: Hev deg opp på tå mens du hever armene, hold i noen sekunder mens du kniper, og slipp deg ned på gulvet igjen mens du slipper alle spenninger og svinger fram og tilbake med armene i pendel. Eller bekkenhev, hvor du ligger på ryggen, hever bekkenet og kniper mens du er oppe.

I dette opplegget gikk jeg til behandling i en time to ganger i uka, i tillegg til å gjøre mindre hjemmelekser, for eksempel ti repetisjoner av en av øvelsene to ganger i løpet av 3 dager.

Plutselig ble jeg bare bedre og bedre for hver uke. Det var helt fantastisk. Men så var behandlingsløpet slutt, og jeg klarte ikke å holde det gående på egen hånd. Der er jeg veldig skuffet over meg selv.

Jeg har også fått høre FRA EN LESER at hun er blitt SMERTEFRI den siste tiden! Dette er hva hun gjorde på den tiden hun ble bra:

Per dags dato er jeg fremdeles bra. Jeg har ikke vondt. Jeg forstår ikke helt at det er mulig…. Jeg kan merke en bitte liten tendens dersom jeg har hatt en stressende uke, men fordi jeg vet at det kan forsvinne like fort som det har kommet, så klarer jeg å la være å tenke på det. Og da forsvinner det. Ellers trives jeg veldig godt i hverdagen med alt jeg foretar meg – og det tror jeg er positivt. Så akkurat nå om dagen gjør jeg absolutt ingen øvelser. Jeg smører meg bare noen ganger i uka med nevnte olje: http://sunkost.no/produkter/barn-og-voksne-svangerskap-fodsel/fodselsforbe-olje/
Denne olja er faktisk utrolig god!

Men dette er altså hva jeg gjorde den perioden da jeg plutselig begynte å merke at jeg hadde mindre og mindre vondt:

1) På kveldstid gjennomførte jeg 10 minutter med knipeøvelser. 15 sek. knip, 15 sek. ikke-knip. Men jeg gjorde det ikke til et stressmoment, og jeg droppa øvelsene om morgenen. Det hadde jeg ikke tid til. Dessuten er det jævla kjedelig, så kveldsøvelser var nok 😛

2) Deretter smurte jeg på tynt, tynt med xylocain, og så masserte jeg med nevnte olje i 5 minutter. Da trykka jeg relativt hardt på “fugene” på hver side der det gjør mest vondt. Jeg pressa hardt og gnei fram og tilbake. Det gjorde vondt i starten, men etter hvert ble det bedre. Jeg tror at både xylocain og olja hjalp her. Det jeg også gjorde, som jeg leste et sted kunne ha en effekt, var at jeg sa høyt til meg selv at “dette er ikke vondt, og det er ikke farlig å ta på det”. Jeg tror det liksom skal ha noe med at du bryter tankemønsteret rundt at berøring av området = smerte. Nå skal det liksom være: berøring av området ≠ smerte.

3) Jeg tok (og tar fremdeles) e-vitamin-tilskudd (multi E, 30 mg) tre ganger i uka. Ikke mer.

4) Så kommer noe rart: Etter at jeg hadde lest det innlegget på nettet om hun som følte det ble bedre av å massere området MED e-vitaminolje, så tenkte jeg: Okay, jeg prøver. Jeg trenger ikke å si det til noen. Så et par ganger i uka (men IKKE hver gang jeg masserte), så delte jeg en e-vitaminkapsel, blanda oljen som var inni den med litt weledaolje og masserte med denne blandinga. Olja inni en e-vitaminkapsel lukter ikke digg, men det går.
Her er innlegget jeg ble inspirert av: http://www.experienceproject.com/stories/Have-Vulvar-Vestibulitis-Syndrome/1054241

Oppsummert: Litt øvelser, massasje med xylocain og olje, e-vitamin.
Konklusjon: Jeg er frisk, sånn omtrent, selv om jeg nesten ikke tør å si det. MEN: Om det ovenstående er årsaken til dette, kan jeg ikke garantere. Det KAN tenkes det er det, men det kan også være helt tilfeldig.

Alt godt til alle ❤

Fortell meg om du noen gang har følt noen forbedring, og om du vet hva som kan ha vært årsaken. Hvis du aldri har følt forbedring – prøv deg fram med noe av det vi har fått resultater av, og fortell meg om det hjelper for deg! Jeg må sette i gang igjen snart selv… Jeg vet jeg kan få det til, men skal jeg være helt ærlig, så er sannheten at jeg ikke gidder. Og det er ikke greit. Så jeg skal la meg inspirere av dere nå, og sette i gang – fra i dag av.

Lykke til, til alle sammen ❤

Advertisements

Sommerferien er over – tid for realitycheck

Hei!! Beklager at det er så lenge siden. Men jeg er her fortsatt altså. Jeg har bare vært en skikkelig unnasluntrer en stund – og vi vet alle hvor godt det føles, spesielt i sommerferien…

Men nå er jeg altså her. Og jeg har det ikke sånn kjempeflott.

For det første har jeg kjørt samme gamle rutine med den siste behandlingsperioden (før sommeren) på Mensendieck. Jeg ble fort bedre, klarte til og med å holde det gående en stund etter at behandlingen var over, men ble aldri heelt bra, og med en gang jeg sluntrer unna øvelser, så er vestibulitten tilbake for fullt igjen. Det resulterer i at jeg igjen blir lei av øvelser, lei av tanken på å begynne med blanke ark atter en gang, og jeg går inn i en fornektelse…

Neida. Ingenting feiler meg? Pfft. Litt vondt må man tåle. Sex? Ja takk! Vondt? Neeehhhh……..

Det skal sies – sist gang jeg hadde sex var det hakket bedre enn det hadde vært en periode. Jeg tror jeg fant en ganske god vinkel, pluss at jeg fikk meg selv til å fokusere på de gode følelsene, og da dabbet de vonde følelsene rett og slett litt av. Ikke helt. Men litt. Det var en hyggelig overraskelse.

Nuvel. Nå har jeg enda en ting å dele med dere da. Oppi alt dette har jeg en god stund nå (… ett år+…gulp) hatt noen andre smerter i tillegg. Og dette er det kleineste av det kleine. Det gjør vondt å bæsje. Rett og slett. I dag dro jeg endelig til legen (man drar ikke til legen i fornektelsesstadiet vet du), og fikk vite at jeg har en rift. Så nå må jeg begynne med salver i rompa også. Og jeg må snart unne meg de 800 kronene som trengs for å kjøpe atropinkremen jeg synes funker så godt for dåsa. Til sammen snakker vi vel 1300kr i kremer for smerter i både rompe og dåse. Fyfff……

Lurte på om kanskje vestibulitten kan ha noe å gjøre med at rompa har blitt anspent også, og dermed har ført til at det har … revnet litt? Er det noen som har opplevd dette? Kanskje noen av dere har analsex som en trøst for at dåsa ikke funker? 😛 Har dere da opplevd at dere er trange og såre bak der også?

Uansett. Jeg kjenner jeg overveldes litt nå, av alt som er galt med meg og av alt som må gjøres. Kjenner at jeg går rundt og lager sånne check-lister oppi hodet mitt; “Kjøp krem, ring sykehusapoteket og bestill den andre kremen, begynn med øvelser igjen, hold deg ajour på skolen, husk å trene, kjøp sunn mat så du ikke får hard mage, husk å slutte å snuse”…. Det var en liten brøkdel av det som foregår oppi hodet mitt.

Det var godt å få dette ut. Snart skal jeg se over kommentarene og om det er noen jeg har glemt. Men nå må jeg se en film eller noe og bare chille max.

Hvordan går det med dere? Er dere fortsatt der ute? ❤

Hvorfor meg?

nightime_bird_by_axegor-d306y81

Dette er noe jeg har tenkt mye på.

Hvorfor får jeg dette resultatet av å være flink pike og stresset? Jeg kjenner så mange jenter som er mye flinkere piker enn meg, og som er mye mer stresset enn meg! Jeg er ikke noe offer for overgrep, jeg har kun hatt snille og omsorgsfulle sexpartnere, og jeg har hatt en god oppvekst, ingen skillsmisse. Så hvorfor i faen i helvete skal jeg få dette? Vedder alt jeg har på at det er flere der ute som tenker det samme. Og i denne sammenhengen er det lov å banne litt, jenter.

Problemet er at ingen vet hvorfor man får det. Selv ikke legene. Legene er kanskje på spor av noe, men la oss alle innse at de har egentlig ikke snøring. Så vi etterlates til å finne ut av det selv. Legene har skapt en ramme som de fleste av oss passer innenfor, men jeg tror at hver enkelt også trenger å gjøre litt “soul searching” for å finne ut hva den virkelige grunnen er.

Så du er flink pike? Du er stresset? Hva stresser deg egentlig mest? Legen vil si at det er skolen som stresser deg mest. Det synes jeg ikke man skal henge seg opp i. Stress er fellesnevneren her, og den kan komme i alle former og fasonger – i tide og utide. Og når er du egentlig mest flink pike? Er det på skolen, på idrettsarenaen, i kulturlivet, i det sosiale livet, i forhold til familien din?

Dette er ting jeg har begynt å tenke på etter å ha snakket med fastlegen min. Josef Ekgren pleide å si at det psykologiske aspektet handler om at morsinstinktet mitt kolliderer med dagens stress og karrierejag, og at dette skaper stress. Det kan jo stemme, men det ble for meg også altfor generelt. Rolf Kirchner sa at jeg har fått dette fordi jeg er den jeg er. Igjen – altfor generelt. Det får ingen lys til å gå opp for meg, det gir meg ingen åpenbaring og forståelse av hva vestibulitt egentlig er.

Det var ikke før jeg snakket med fastlegen min at jeg begynte å forstå det psykologiske aspektet. Han påpekte ting ved livet mitt, som jo alltid har vært der, men som jeg nå kunne se i den store sammenhengen. Alt henger sammen. Hva påvirker deg mest i livet – hvem påvirker deg mest i livet? Dette henger sammen med hvordan du føler deg. Dette kan skape fysiske smerter. Av og til kommer de i form av utslett eller vanvittig mageknipe, og andre ganger som vestibulitt.

Kan du koble stresset ditt til sexlivet ditt? Kanskje det er akkurat dette stresset som har gjort at fysiske smerter har befestet seg “der nede”.

Jeg skriver generelt nå, fordi først av alt blir dette foreløpig for personlig for meg å skrive om. Videre vil jeg heller ikke si at mitt svar er noen fasit, slik legene har litt tendens til å gjøre. Derfor skriver jeg generelt, så du kanskje kan se om du kan koble ditt eget liv til skildringene mine eller ikke. Vi må snakke med mange leger, lese om dette, lære om dette, men til syvende og sist må vi også finne den teorien og behandlingen som vi tror er riktig for oss.

Jeg tror at det å forstå det psykologiske bak det hele er essensielt for å bli helt bra. Jeg har lest flere blogger og forum der ute, hvor det er mange, mange jenter som gjør absolutt alt de kan for å bli friske. Og som fastlegen min sa: “Du gjør alt helt riktig. Du kommer til å bli bra. Den siste puslespillbiten er bare det psykologiske, og å ta tak i det slik at det ikke vil påvirke deg mer.” For hvis vi lar en av grunnene til at vi har fått vestibulitt være i fred, så tror jeg vi heller aldri blir kvitt det!

Og for satan, det skal jeg.