Reisen mot helbredelse

Hei alle sammen,

Jeg har ikke skrevet på en stund, men jeg har verken glemt dere eller vestibulitten. I dag ønsker jeg litt å skrive om min nåværende situasjon, og min opplevelse av reisen mot helbredelse.

Jeg har en god stund nå følt meg tilnærmet frisk. Det vil si, nei, jeg føler aldri at vestibulitten er helt borte. Av og til kommer den og går i styrke, men i det siste har jeg hatt en betraktelig overvekt av svak styrke, nesten ikke-eksisterende. Jeg har også gjort meg et par erfaringer. Det ene, som kom litt overraskende på meg, er at det gjør ikke noe særlig vondt å bruke Xylocain 5 % lenger. Denne kremen kommer i 2 % og 5 %. De fleste jenter med vestibulitt synes ofte det er ille nok å påføre den i 2 %. Jeg har alltid brukt 5 %, men hver gang jeg påfører den brenner det nedentil – riktig nok bare en liten stund. Helt til nå i det siste. Jeg kjenner det knapt i underlivet når jeg smører meg. Og det fikk meg til å tenke på noe jeg ble fortalt for lenge, lenge siden. Jeg fikk høre at legene først ikke trodde det skulle gjøre vondt for oss å påføre Xylocain, men senere lærte de at for jenter med vestibulitt gjør det faktisk vondt, men ikke for alle andre! Konklusjonen kan jo da fort trekkes mot at jeg faktisk holder på å bli helt kvitt dette?

butterflies-flying_23-2147513344

En annen erfaring jeg har gjort meg, er at jo mer tent jeg er, jo mindre vondt gjør sexen. For vi har jo et helt spekter når det kommer til dette med å være tent – i alle fall etter min erfaring. Noen ganger tenker jeg bare at jeg og kjæresten burde ha sex fordi det er lenge siden. Andre ganger tenker jeg at jeg har lyst på sex. Men er egentlig kroppen helt med? Det aller beste er hvis jeg og kjæresten klarer å bygge opp en tenning før vi har sex, slik at hele kroppen min er fullstendig klar og forberedt til å ha sex. Det er i disse tilfellene at jeg finner den fullstendig smertefrie sexen! Så jeg vil anbefale alle å bli mer bevisst på akkurat dette, da jeg også tror dette har nær sammenheng med hvorfor vi har vestibulitt. Jeg tror også dette er årsaken til at mange vestibulittjenter opplever forbedring når de får ny kjæreste. Tenningen er så mye større.

Av og til overtaler vi kanskje oss selv til at vi “burde” eller “har lyst” til å ha sex, men vi er ikke egentlig kåte. En annen ting å være bevisst på er at dersom du faktisk har sex uten å være så tent, og det viste seg at det skulle gjøre litt vondt, ja, så er ikke det verdens undergang! Etter min erfaring er vestibulitten litt slik at den kan komme og gå like fort. Det vil si at sex kan være vondt én dag, og smertefri en annen, og tilbake til vondt igjen. Men bare dersom jeg ikke går ned i en depresjon bare fordi det var vondt sist. Hvis jeg ikke lar det gå til hodet på meg at det gjorde vondt, så kan jeg ha en smertefri opplevelse bare få dager senere!

Dette tar meg til min opplevelse av reisen mot helbredelse. For det er en merkelig reise. Du starter idet du får diagnosen. Du opplever en følelse av lettelse fordi du nå vet hva som feiler deg, og en følelse av forrvirring, for hva er løsningen?! Legene vet ikke, internettet har begrenset med informasjon, bloggene sier kanskje forskjellige ting, og hvor er de aktive bloggene med jenter du kan spørre til råds? Så starter du behandlingen – som jo kan være så mangt. Mange prøver soppkur, og opplever forverring. Noen prøver botox, uten hell. Du blir fortalt at du må “slappe av”, men du slapper da av?! Du blir frustrert. I hvilken grad skal man egentlig slappe av for å bli kvitt dette, må du sette hele livet ditt på pause?! Frustrasjon er en rød tråd gjennom det hele, egentlig. Og den hjelper ikke det grann. Det var det samme med meg. Jeg gikk rundt og følte at jeg måtte ta placebo, men samtidig vite at medisinen jeg tok var placebo, og allikevel håpe på en placebo-effekt. Med det mener jeg at jeg liksom skulle ha sex, men ikke forvente den smerten som jeg jo hadde så lang erfaring med. Bare slappe av og tenke at det kommer til å bli deilig, og ikke vondt. Hvordan gjør man det, når man kun har erfaring med det ene?!

Du blir oppgitt. Du ser ikke lyset i enden av tunnellen. Kanskje stopper du med all behandling, går inn i en periode av “denial”. Det har jeg også gjort et par ganger. Jeg har stoppet å skrive på bloggen, jeg har hatt smertefull sex og fortalt kjæresten min at det gikk helt fint. Jeg orket ikke å tenke på det mer. Helt til du finner motivasjonen igjen, og på ny prøver behandling. Jeg valgte fysioterapi. Og helt uten medisiner og kremer og botox, følte jeg brått forbedring. Bare gjennom muskelavslapping flere ganger i uka. Siden da har det gått både opp og ned, i store topper og dype daler. Men det viktigste var å oppleve beviset på at man kan bli bedre. Den følelsen gjelder det å klamre seg til. Og hver gang jeg føler forbedring blir jeg litt overrasket. Og jeg prøver ofte å tenke på; “Hva er det jeg gjorde riktig”? Jeg vet at fysioterapien hjalp meg mye. Men det er samtidig lenge siden jeg har drevet med fysioterapi nå. Nå gjør jeg ingenting annet enn å sporadisk smøre meg med Xylocain.

Det jeg kan si, er at jeg har et mye mer avslappet forhold til det hele nå. Det er så rart, hvordan legene ber deg om å slappe av, og du skjønner ikke hvordan du skal gjøre det riktig før du bare … gjør det. Og først da gir det mening. Vestibulitten er ikke lenger kilde for fortvilelse for min del. Gjør det litt vondt, så godtar jeg det, smører meg litt ekstra med Xylocain de neste dagene, og går videre med livet mitt. Hver gang jeg har sex, går jeg inn i det med en innstilling om at jeg har lyst til å ha sex, og ikke en frykt for at det skal gjøre vondt. Et “hot” (pun intended) tips er å utforske seksuelle lyster – kanskje til og med fetisjer? Gjør noe som tenner deg! Ta del i sex-akten, ikke bare “la” noen ha sex med deg! Jo mer trygg du blir på sexen, jo mer den tenner deg, jo mer vil du ha lyst på den og jo mer avslappet vil du bli i situasjonen. Det er i alle fall min erfaring.

Jeg håper jeg kan hjelpe noen der ute, og jeg håper dere kommer til meg dersom dere har spørsmål eller bare vil snakke med noen.

Jeg er her.

Advertisements

“Size matters”

Over jula hadde jeg en stor opptur og en stor nedtur når det kom til sex. Jeg hadde en periode hvor det gikk kjempebra takket være mitt “krem-regime”, og en periode hvor jeg ble lat med kremene og sviingen kom tilbake.

Jeg følte meg litt oppgitt, og bestilte derfor time hos en ny fysioterapeut, nemlig Jenny Toftner på Storo Mensendieck. Tidligere har jeg altså gått til Mensendieck på Høgskolen i Oslo.

Jeg fikk pratet litt med henne, og hun undersøkte bekkenmuskulaturen min.

Og hun bekreftet det jeg innerst inne egentlig vet; “Du er jo blitt veldig, veldig bra!”

Vet du hva dette betyr? At jeg er så å si friskmeldt.

Jenny fortalte meg at jeg har god evne til å både stramme og slappe av i bekkenmuskulaturen. At muskulaturen er myk og tøyelig. Og at største grunnen til sviingen jeg opplever i dag mest sannsynlig har å gjøre med størrelsen på min kjæres penis, og ikke med at jeg har vestibulitt!

I guess size really does matter.

Så; med et par “tweeks” skal jeg nok klare å holde meg på en jevn fremgang og ikke så voldsomt opp og ned som jeg har følt det har vært tidligere.

Disse “tweeks’ene” innebærer:

  • Fortsett med Xylocain ved behov
  • Kjøp en dildo på størrelse med kjæresten din, og øv med denne 2-3 ganger i uken. Dette skal tøye ut bekkenmuskulaturen og venne kroppen til å ha noe på denne størrelsen inni deg. Man fører den bare inn og lar den være der til tøye-følelsen er gått over.
  • Sørg for at penetreringen ikke utgjør den største delen av sexen. Begge må varmes godt opp, og avslutt gjerne på andre måter hvis penetreringen varer litt for lenge.

Etter dette føler jeg at jeg går rundt med en fornyet selvtillit. Jeg hører en stemme i hodet mitt fortelle meg at: “Nå kan du slappe av. Nå går det fint.” og jeg kjenner at jeg endelig tror på det.

Jeg har lært vanvittig mye over dette siste året, om meg selv, om menneskekroppen og om vestibulitt. Jeg VET at jeg kan ha smertefri sex, og jeg vet også hvor fort det kan begynne å svi igjen. Men i dag betyr ikke sviing lenger tilbakefall. I dag betyr sviing at du har gjort noe litt feil, du hadde sex litt for lenge eller litt for fort. Og med et par dagers hvile kan man gjøre det annerledes neste gang, og du kan være tilbake på topp igjen. Og det går fint!

Det er som en bør er løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg lettet, glad, lykkelig.

Dette er ikke en David og Goliat-kamp lenger. Dette er Monireb vs. den irriterende myggen som kommer tilbake av og til. Og det kan jeg takle.

Håper det går bra med alle der ute! Jeg kommer til å fortsette å lese kommentarer, og skrive innlegg nå og da, når det passer seg. Jeg har lært så mye som jeg så gjerne vil dele med dere alle.

I’m listening. 🙂

Hvorfor har jeg vestibulitt?

Er det noen av dere som har tenkt på hvorfor dere har fått vestibulitt – og kommet fram til noe mulig svar?

Jeg har tenkt masse på dette. Og det er utrolig vanskelig å finne ut av, da legene ikke helt vet hvorfor man får det.

Min første gynekolog mener at kvinner sliter med å takle dagens to roller; morsrollen og karrierekvinnen. At vi i dagens stressamfunn tar på oss for mange oppgaver, og at dette fører til at vi blir anspent.

Han sa at stress kan forankre seg på flere måter, som depresjon, utslett, kløe eller smerter, for eksempel vestibulitt. Og at det er helt tilfeldig hvor det forankrer seg.

Min andre gynekolog sa at “du har ikke dette på grunn av ting som stresser deg utenfra, du har dette på grunn av hvordan du er”. At jeg er en anspent, kontrollfrik jente som får dette bare fordi jeg tenker sånn jeg tenker.

Første gynekologen bare forvirret meg, og andre gynekologen fornærmet meg egentlig litt. Og ingen av dem gav meg noen svar som gav mening for meg. De gav bare generelle svar som de har gjort seg opp en mening om at må gjelde for alle! Det tror ikke jeg er tilfelle.

Så jeg begynte å tenke. Jeg er ikke generelt en stresset person, men hva er det i tilfelle som stresser meg? Foreldrene mine sine forventninger kanskje. Angsten min rundt sex? Det har alltid vært tabu hjemme, og det har tatt meg lang tid å bli selvsikker på området.

I det siste har jeg tenkt litt mer…

Da jeg var ung hadde jeg en tendens til å tisse på meg ofte. Dette er selvfølgelig flaut å fortelle, men det er relevant for historien, og som anonym blogger har jeg tatt valget å ikke gi meg selv noen filtre… 😉

Jeg tisset altså på meg ofte. Når jeg måtte tisse måtte jeg finne en do i løpet av de neste 10-20 sekundene, ellers tisset jeg på meg. Jeg hadde ingen evner over hodet til å holde meg, og i alle fall ikke i flere timer som mange andre.

Dette varte ganske lenge, mye lenger enn for andre med samme problem. Jeg tror det i alle fall varte gjennom hele barneskolen. Kanskje til og med litt lenger.

Så etter hvert begynte jeg å lære meg å holde meg. Og da har jeg tenkt litt… Kanskje jeg var unormalt svak i bekkenmuskulaturen da jeg var yngre? Kanskje jeg har vært fullstendig slapp i musklene, forså å over flere år øve meg på å spenne dem så mye at det har ført til vestibulitten? Nå kan jeg nemlig holde meg kjempelenge.

Så da lurer jeg – er det flere der ute som har hatt dette problemet, og ikke tenkt på å koble det opp til vestibulitten?

Dette har gitt resultater for to jenter med vestibulitt

Ett år har gått siden jeg publiserte denne bloggen. Jeg hadde et mål om å bli frisk om ett år på det punktet. Det er jeg ikke blitt…

Men jeg har hatt mange interessante erfaringer, og kommet rimelig nærme å bli bra flere ganger! I dette innlegget skal jeg dele de tingene som har funket for meg og en av mine lesere (hun har nettopp blitt bra – og jeg er så utrolig stolt av henne!).

FØRSTE GANG JEG MERKET FORBEDRING:

Det var da jeg startet med Atropin 5 %.

Etter å ha brukt denne kremen morgen og kveld en ukes tid, hadde jeg smertefri sex for første gang.

Kremen fikk jeg på resept fra Josef Ekgren, og den må bestilles på apoteket (Vitus/Ullevål sykehusapotek). Kremen er basicly øyedråper i kremform, og skal virke bedøvende på musklene og smertenervene i underlivet. (Se nyere post med link til mer info om kremen)

Jeg har ikke alltid vært like flink å bruke denne – av diverse grunner:

Fordi den er så tykk og hvit kan den være litt ulekker, hvis du har ønsker om at typen skal gå ned på deg samme kveld for eksempel…

Den er svindyr. 900 kr fordi den er bestillingsvare.

Den helbreder ikke, den bare eliminerer symptomene. Det øyeblikket du slutter kommer også smertene tilbake, etter min erfaring.

På den gode siden kan du bruke denne som motivasjon til å begynne med øvelser osv. Det er morsommere å jobbe med dette hvis man allerede kjenner litt forbedring i starten.

Dessuten er dette en smertefri krem å bruke, til sammenligning med Xylocain, som kan være ganske vond. Den skal også stå i kjøleskapet, noe som gjør den kjølende og deilig når du bruker den. Hvis den ikke står i kjøleskapet begynner den å lukte litt funky..

ANDRE GANG JEG KJENTE FORBEDRING, var etter noen uker med behandling hos Mensendieck Fysioterapi.

På denne tiden drev jeg med diverse øvelser som involverte kniping.

For eksempel: Hev deg opp på tå mens du hever armene, hold i noen sekunder mens du kniper, og slipp deg ned på gulvet igjen mens du slipper alle spenninger og svinger fram og tilbake med armene i pendel. Eller bekkenhev, hvor du ligger på ryggen, hever bekkenet og kniper mens du er oppe.

I dette opplegget gikk jeg til behandling i en time to ganger i uka, i tillegg til å gjøre mindre hjemmelekser, for eksempel ti repetisjoner av en av øvelsene to ganger i løpet av 3 dager.

Plutselig ble jeg bare bedre og bedre for hver uke. Det var helt fantastisk. Men så var behandlingsløpet slutt, og jeg klarte ikke å holde det gående på egen hånd. Der er jeg veldig skuffet over meg selv.

Jeg har også fått høre FRA EN LESER at hun er blitt SMERTEFRI den siste tiden! Dette er hva hun gjorde på den tiden hun ble bra:

Per dags dato er jeg fremdeles bra. Jeg har ikke vondt. Jeg forstår ikke helt at det er mulig…. Jeg kan merke en bitte liten tendens dersom jeg har hatt en stressende uke, men fordi jeg vet at det kan forsvinne like fort som det har kommet, så klarer jeg å la være å tenke på det. Og da forsvinner det. Ellers trives jeg veldig godt i hverdagen med alt jeg foretar meg – og det tror jeg er positivt. Så akkurat nå om dagen gjør jeg absolutt ingen øvelser. Jeg smører meg bare noen ganger i uka med nevnte olje: http://sunkost.no/produkter/barn-og-voksne-svangerskap-fodsel/fodselsforbe-olje/
Denne olja er faktisk utrolig god!

Men dette er altså hva jeg gjorde den perioden da jeg plutselig begynte å merke at jeg hadde mindre og mindre vondt:

1) På kveldstid gjennomførte jeg 10 minutter med knipeøvelser. 15 sek. knip, 15 sek. ikke-knip. Men jeg gjorde det ikke til et stressmoment, og jeg droppa øvelsene om morgenen. Det hadde jeg ikke tid til. Dessuten er det jævla kjedelig, så kveldsøvelser var nok 😛

2) Deretter smurte jeg på tynt, tynt med xylocain, og så masserte jeg med nevnte olje i 5 minutter. Da trykka jeg relativt hardt på “fugene” på hver side der det gjør mest vondt. Jeg pressa hardt og gnei fram og tilbake. Det gjorde vondt i starten, men etter hvert ble det bedre. Jeg tror at både xylocain og olja hjalp her. Det jeg også gjorde, som jeg leste et sted kunne ha en effekt, var at jeg sa høyt til meg selv at “dette er ikke vondt, og det er ikke farlig å ta på det”. Jeg tror det liksom skal ha noe med at du bryter tankemønsteret rundt at berøring av området = smerte. Nå skal det liksom være: berøring av området ≠ smerte.

3) Jeg tok (og tar fremdeles) e-vitamin-tilskudd (multi E, 30 mg) tre ganger i uka. Ikke mer.

4) Så kommer noe rart: Etter at jeg hadde lest det innlegget på nettet om hun som følte det ble bedre av å massere området MED e-vitaminolje, så tenkte jeg: Okay, jeg prøver. Jeg trenger ikke å si det til noen. Så et par ganger i uka (men IKKE hver gang jeg masserte), så delte jeg en e-vitaminkapsel, blanda oljen som var inni den med litt weledaolje og masserte med denne blandinga. Olja inni en e-vitaminkapsel lukter ikke digg, men det går.
Her er innlegget jeg ble inspirert av: http://www.experienceproject.com/stories/Have-Vulvar-Vestibulitis-Syndrome/1054241

Oppsummert: Litt øvelser, massasje med xylocain og olje, e-vitamin.
Konklusjon: Jeg er frisk, sånn omtrent, selv om jeg nesten ikke tør å si det. MEN: Om det ovenstående er årsaken til dette, kan jeg ikke garantere. Det KAN tenkes det er det, men det kan også være helt tilfeldig.

Alt godt til alle ❤

Fortell meg om du noen gang har følt noen forbedring, og om du vet hva som kan ha vært årsaken. Hvis du aldri har følt forbedring – prøv deg fram med noe av det vi har fått resultater av, og fortell meg om det hjelper for deg! Jeg må sette i gang igjen snart selv… Jeg vet jeg kan få det til, men skal jeg være helt ærlig, så er sannheten at jeg ikke gidder. Og det er ikke greit. Så jeg skal la meg inspirere av dere nå, og sette i gang – fra i dag av.

Lykke til, til alle sammen ❤

Sommerferien er over – tid for realitycheck

Hei!! Beklager at det er så lenge siden. Men jeg er her fortsatt altså. Jeg har bare vært en skikkelig unnasluntrer en stund – og vi vet alle hvor godt det føles, spesielt i sommerferien…

Men nå er jeg altså her. Og jeg har det ikke sånn kjempeflott.

For det første har jeg kjørt samme gamle rutine med den siste behandlingsperioden (før sommeren) på Mensendieck. Jeg ble fort bedre, klarte til og med å holde det gående en stund etter at behandlingen var over, men ble aldri heelt bra, og med en gang jeg sluntrer unna øvelser, så er vestibulitten tilbake for fullt igjen. Det resulterer i at jeg igjen blir lei av øvelser, lei av tanken på å begynne med blanke ark atter en gang, og jeg går inn i en fornektelse…

Neida. Ingenting feiler meg? Pfft. Litt vondt må man tåle. Sex? Ja takk! Vondt? Neeehhhh……..

Det skal sies – sist gang jeg hadde sex var det hakket bedre enn det hadde vært en periode. Jeg tror jeg fant en ganske god vinkel, pluss at jeg fikk meg selv til å fokusere på de gode følelsene, og da dabbet de vonde følelsene rett og slett litt av. Ikke helt. Men litt. Det var en hyggelig overraskelse.

Nuvel. Nå har jeg enda en ting å dele med dere da. Oppi alt dette har jeg en god stund nå (… ett år+…gulp) hatt noen andre smerter i tillegg. Og dette er det kleineste av det kleine. Det gjør vondt å bæsje. Rett og slett. I dag dro jeg endelig til legen (man drar ikke til legen i fornektelsesstadiet vet du), og fikk vite at jeg har en rift. Så nå må jeg begynne med salver i rompa også. Og jeg må snart unne meg de 800 kronene som trengs for å kjøpe atropinkremen jeg synes funker så godt for dåsa. Til sammen snakker vi vel 1300kr i kremer for smerter i både rompe og dåse. Fyfff……

Lurte på om kanskje vestibulitten kan ha noe å gjøre med at rompa har blitt anspent også, og dermed har ført til at det har … revnet litt? Er det noen som har opplevd dette? Kanskje noen av dere har analsex som en trøst for at dåsa ikke funker? 😛 Har dere da opplevd at dere er trange og såre bak der også?

Uansett. Jeg kjenner jeg overveldes litt nå, av alt som er galt med meg og av alt som må gjøres. Kjenner at jeg går rundt og lager sånne check-lister oppi hodet mitt; “Kjøp krem, ring sykehusapoteket og bestill den andre kremen, begynn med øvelser igjen, hold deg ajour på skolen, husk å trene, kjøp sunn mat så du ikke får hard mage, husk å slutte å snuse”…. Det var en liten brøkdel av det som foregår oppi hodet mitt.

Det var godt å få dette ut. Snart skal jeg se over kommentarene og om det er noen jeg har glemt. Men nå må jeg se en film eller noe og bare chille max.

Hvordan går det med dere? Er dere fortsatt der ute? ❤

Tips

Legg deg ned på ryggen med beina strakt ut.

Ligg komfortabelt og prøv å ikke røre deg så mye. Begynn å puste dypt. Når jeg sier dypt, så mener jeg at du skal trekke inn pusten og kjenne hvordan brystet hever seg, lungene utvider seg og presser ribbeina ut til siden. Pust ut. Trekk pusten enda dypere, og kjenn hvordan magen hever seg til den lekre gravidmagen du kan lage uten å faktisk være gravid. Pust ut. Trekk pusten enda dypere, og visualiser at pusten beveger seg helt ned til underlivet ditt. Kjenn den samme effekten i underlivet, hvordan luften pustes inn og presser ned på underlivet fra innsiden, og hvordan luften liksom passerer gjennom når du puster ut igjen. Pust med hele kroppen, og kjenn alle spenninger slippe tak når du puster ut.

Pass på at du tar deg god tid med pusten, og at du har et lite mellomrom mellom innpust og utpust hvor du faktisk ikke puster i det hele tatt.

Nå: Nyt det. Gjør det i tre pust, gjør det i ti minutter. Gjør det under denne sangen.

Dag 3 Mensendieck

japanese_bird_by_riotgirl101

Jeg føler meg helt fantastisk akkurat nå.

I dag brukte vi så å si en time på å gjøre forskjellige øvelser hvor man også skal ha fokus på pusten. Å puste kontrollert og avslappet med magen i en hel time gjør helt vanvittig godt. I tillegg kjente fysioen på musklene i kroppen min for å kjenne om jeg var ekstra anspent noe sted. Sjokk at jeg var ekstra anspent i hoftebøyerne… Men heldigvis ikke noe annet sted da, det er bra. Det betyr nok at anspentheten er ganske lokalisert. Hun gav meg to ting å tenke på:

1. Øvelsen hvor du ligger på ryggen og ved innpust drar foten langs gulvet mot rumpa, så til slutt foten er bøyd, forså å la kneet falle ut til siden på utpust. Strekk ut foten igjen og begynn forfra. Hvis man klarer å slippe kneet ordentlig til siden, og ikke holde igjen i det hele tatt, hjelper dette på at bekkenmuskulaturen også gir slipp. Øvelsen var ekstra deilig da hun holdt foten min og førte den i det samme mønsteret, jeg kunne kjenne hvordan alt slapp litt opp da hun lot kneet falle litt ned.

2. En øvelse der du skal “puste med skulderbladene”. På innpust fører du skulderbladene litt opp forså å på utpust dra dem godt inn mot hverandre og deretter trykke dem ned. På innpust slipper du dem ut igjen og drar dem litt opp. Dette kan hjelpe med å avspenne når man er anspent på lesesalen eller i andre situasjoner.

Jeg merker allerede at det er lettere å få til en god pust med magen nå, enn første gang. Overraskende nok var det vanskelig første gang nemlig. Nå får jeg en deilig, prikkende og avspent følelse i kroppen når jeg puster med magen.

Etter en time med dette er jeg seriøst zen.

Videre satt vi oss forresten noen mål. I løpet av 4 uker skal jeg ha hatt smertefri sex 2-3 ganger. Det var deilig å sette det som et konkret mål. Jeg finner at dersom man setter opp mål, svart på hvitt, så skjer de ofte også. Du blir mer bevisst på hva målet ditt faktisk er. Akkurat nå har jeg mensen, men snart skal jeg teste ut sex igjen etter å ha hatt noen ukers pause. Jeg gleder meg! Skal nå målet mitt!