Vaginisme og bekkenøvelser

Jeg fikk nettopp en kommentar fra en omtenksom kjæreste som ba om tips til samboeren sin som hovedsakelig sliter med vaginisme. Jeg vil dele svaret mitt i et innlegg også, da jeg ser for meg at dette er tilfelle for mange der ute.

Two-birds-eat-insects_1680x1050

Hei! Jeg har slitt med begge deler, og ble selv faktisk kvitt vaginismen først. Det som jeg følte hjalp meg mest på den fronten, var pusteøvelser, kombinert med bekkenøvelser. Hvis samboeren din hadde klart å få en rutine på å prøve slike øvelser kanskje to ganger i uka, i 10 minutter, tror jeg det ville gjort underverker.

Her er det viktige å huske på når man gjør bekkenøvelser (knipeøvelser) når man har vaginisme: Strammingen er ikke fokuset! Vi strammer jo generelt FOR MYE, så å klare å stramme de musklene mer blir feil fokus. Allikevel øver vi på å stramme musklene, men det er bare for å få tak i dem, og fordi muskler alltid slapper lettere av hvis man spenner dem godt først.

En knipeøvelse kan derfor bestå i å: puste dypt inn gjennom nesa, helt ned i magen, mens man prøver å stramme bekkenmuskulaturen. En god beskrivelse på hvordan man skal stramme er (sorry, her blir det litt grafisk) å se for seg at man ved hjelp av musklene skal presse en imaginær tampong lenger inn. Strammingen trenger man ikke holde så lenge, bare til man får tak, for eksempel. Når man så puster godt og sakte ut gjennom munnen, skal man samtidig kjenne bekkenmuskulaturen slippe tak. Jeg liker å visualisere at jeg puster ned i magen, forså å puste ut gjennom underlivet. Det gir jo ikke mening, men visualiseringen hjelper faktisk! Fokuset skal være på å slappe av, så man kan bli liggende og puste litt til man føler at man faktisk klarer å slappe av i musklene. Ikke før du kjenner avslappingen, kan du prøve å stramme på innpust igjen.

Denne puste-/knipeøvelsen kan også gjøres i kombinasjon med for eksempel bekkenhev. Da ligger man på ryggen, trekker helene opp mot rumpa, og løfter bekkenet rett opp på innpust, mens man kniper. Så puster man ut og senker bekkenet sakte ned. Følelsen av å slippe ned bekkenet forså å legge seg på gulvet, bidrar til den deilige avslapningsfølelsen.

I dag har jeg fått ganske god kontakt med bekkenmuskulaturen. Når man har det, kan man bare jevnlig kjenne etter om «Er jeg anspent nå?» og så kanskje gjøre et lite knip, eller bare kjenne etter om man kan få musklene til å spenne av igjen.

Jeg vet det er frustrerende med vestibulitt og vaginisme. Man vil bare bli bra, og prøver alle disse forskjellige behandlingsmåtene, og ingen vet egentlig hvordan man skal bli frisk. Litt av poenget er å ikke stresse for mye med det. Hold fokus på øvelser i 10 minutter to ganger i uka, og utenom disse tidene; ikke tenk så mye på det. Nyt livet, gjør gode valg for sitt eget beste, og ikke fortvil for mye. Man kan bli bra.

Advertisements

Det psykiske aspektet ved vestibulitt – Vestibulitthelvete.WordPress

url

Jeg vil veldig gjerne at dere skal lese dette innlegget;

https://vestibulitthelvete.wordpress.com/2015/05/07/det-psykiske-aspektet-ved-vestibulitt/

“K” skriver litt om det psykologiske aspektet ved vestibulitt og hva hun har lært av å gå til psykolog. Dette er noe jeg også har tenkt mye på, men dessverre har jeg enda ikke gått til psykolog selv, og kan ikke bidra med det perspektivet. “K” var derfor så snill å la meg dele linken til innlegget hennes her, og jeg anbefaler alle å lese det 🙂

Et viktig tema hun tar opp er dette med å kun ha sex når kroppen din virkelig vil det. Det er veldig interessant, når man først begynner å tenke på forskjellen på å ville i hodet og ville i kroppen. Tenker du deg om, så vet du forskjellen.

Slenger ved sitatet som har ligget i bakhodet mitt helt siden jeg leste innlegget:

det er mye bedre å ha smertefri sex en gang i måneden, hvis det bare er så ofte kroppen er med, enn å ha sex fler ganger i uken når det gjør vondt.

“Size matters”

Over jula hadde jeg en stor opptur og en stor nedtur når det kom til sex. Jeg hadde en periode hvor det gikk kjempebra takket være mitt “krem-regime”, og en periode hvor jeg ble lat med kremene og sviingen kom tilbake.

Jeg følte meg litt oppgitt, og bestilte derfor time hos en ny fysioterapeut, nemlig Jenny Toftner på Storo Mensendieck. Tidligere har jeg altså gått til Mensendieck på Høgskolen i Oslo.

Jeg fikk pratet litt med henne, og hun undersøkte bekkenmuskulaturen min.

Og hun bekreftet det jeg innerst inne egentlig vet; “Du er jo blitt veldig, veldig bra!”

Vet du hva dette betyr? At jeg er så å si friskmeldt.

Jenny fortalte meg at jeg har god evne til å både stramme og slappe av i bekkenmuskulaturen. At muskulaturen er myk og tøyelig. Og at største grunnen til sviingen jeg opplever i dag mest sannsynlig har å gjøre med størrelsen på min kjæres penis, og ikke med at jeg har vestibulitt!

I guess size really does matter.

Så; med et par “tweeks” skal jeg nok klare å holde meg på en jevn fremgang og ikke så voldsomt opp og ned som jeg har følt det har vært tidligere.

Disse “tweeks’ene” innebærer:

  • Fortsett med Xylocain ved behov
  • Kjøp en dildo på størrelse med kjæresten din, og øv med denne 2-3 ganger i uken. Dette skal tøye ut bekkenmuskulaturen og venne kroppen til å ha noe på denne størrelsen inni deg. Man fører den bare inn og lar den være der til tøye-følelsen er gått over.
  • Sørg for at penetreringen ikke utgjør den største delen av sexen. Begge må varmes godt opp, og avslutt gjerne på andre måter hvis penetreringen varer litt for lenge.

Etter dette føler jeg at jeg går rundt med en fornyet selvtillit. Jeg hører en stemme i hodet mitt fortelle meg at: “Nå kan du slappe av. Nå går det fint.” og jeg kjenner at jeg endelig tror på det.

Jeg har lært vanvittig mye over dette siste året, om meg selv, om menneskekroppen og om vestibulitt. Jeg VET at jeg kan ha smertefri sex, og jeg vet også hvor fort det kan begynne å svi igjen. Men i dag betyr ikke sviing lenger tilbakefall. I dag betyr sviing at du har gjort noe litt feil, du hadde sex litt for lenge eller litt for fort. Og med et par dagers hvile kan man gjøre det annerledes neste gang, og du kan være tilbake på topp igjen. Og det går fint!

Det er som en bør er løftet av skuldrene mine. Jeg føler meg lettet, glad, lykkelig.

Dette er ikke en David og Goliat-kamp lenger. Dette er Monireb vs. den irriterende myggen som kommer tilbake av og til. Og det kan jeg takle.

Håper det går bra med alle der ute! Jeg kommer til å fortsette å lese kommentarer, og skrive innlegg nå og da, når det passer seg. Jeg har lært så mye som jeg så gjerne vil dele med dere alle.

I’m listening. 🙂

Dette har gitt resultater for to jenter med vestibulitt

Ett år har gått siden jeg publiserte denne bloggen. Jeg hadde et mål om å bli frisk om ett år på det punktet. Det er jeg ikke blitt…

Men jeg har hatt mange interessante erfaringer, og kommet rimelig nærme å bli bra flere ganger! I dette innlegget skal jeg dele de tingene som har funket for meg og en av mine lesere (hun har nettopp blitt bra – og jeg er så utrolig stolt av henne!).

FØRSTE GANG JEG MERKET FORBEDRING:

Det var da jeg startet med Atropin 5 %.

Etter å ha brukt denne kremen morgen og kveld en ukes tid, hadde jeg smertefri sex for første gang.

Kremen fikk jeg på resept fra Josef Ekgren, og den må bestilles på apoteket (Vitus/Ullevål sykehusapotek). Kremen er basicly øyedråper i kremform, og skal virke bedøvende på musklene og smertenervene i underlivet. (Se nyere post med link til mer info om kremen)

Jeg har ikke alltid vært like flink å bruke denne – av diverse grunner:

Fordi den er så tykk og hvit kan den være litt ulekker, hvis du har ønsker om at typen skal gå ned på deg samme kveld for eksempel…

Den er svindyr. 900 kr fordi den er bestillingsvare.

Den helbreder ikke, den bare eliminerer symptomene. Det øyeblikket du slutter kommer også smertene tilbake, etter min erfaring.

På den gode siden kan du bruke denne som motivasjon til å begynne med øvelser osv. Det er morsommere å jobbe med dette hvis man allerede kjenner litt forbedring i starten.

Dessuten er dette en smertefri krem å bruke, til sammenligning med Xylocain, som kan være ganske vond. Den skal også stå i kjøleskapet, noe som gjør den kjølende og deilig når du bruker den. Hvis den ikke står i kjøleskapet begynner den å lukte litt funky..

ANDRE GANG JEG KJENTE FORBEDRING, var etter noen uker med behandling hos Mensendieck Fysioterapi.

På denne tiden drev jeg med diverse øvelser som involverte kniping.

For eksempel: Hev deg opp på tå mens du hever armene, hold i noen sekunder mens du kniper, og slipp deg ned på gulvet igjen mens du slipper alle spenninger og svinger fram og tilbake med armene i pendel. Eller bekkenhev, hvor du ligger på ryggen, hever bekkenet og kniper mens du er oppe.

I dette opplegget gikk jeg til behandling i en time to ganger i uka, i tillegg til å gjøre mindre hjemmelekser, for eksempel ti repetisjoner av en av øvelsene to ganger i løpet av 3 dager.

Plutselig ble jeg bare bedre og bedre for hver uke. Det var helt fantastisk. Men så var behandlingsløpet slutt, og jeg klarte ikke å holde det gående på egen hånd. Der er jeg veldig skuffet over meg selv.

Jeg har også fått høre FRA EN LESER at hun er blitt SMERTEFRI den siste tiden! Dette er hva hun gjorde på den tiden hun ble bra:

Per dags dato er jeg fremdeles bra. Jeg har ikke vondt. Jeg forstår ikke helt at det er mulig…. Jeg kan merke en bitte liten tendens dersom jeg har hatt en stressende uke, men fordi jeg vet at det kan forsvinne like fort som det har kommet, så klarer jeg å la være å tenke på det. Og da forsvinner det. Ellers trives jeg veldig godt i hverdagen med alt jeg foretar meg – og det tror jeg er positivt. Så akkurat nå om dagen gjør jeg absolutt ingen øvelser. Jeg smører meg bare noen ganger i uka med nevnte olje: http://sunkost.no/produkter/barn-og-voksne-svangerskap-fodsel/fodselsforbe-olje/
Denne olja er faktisk utrolig god!

Men dette er altså hva jeg gjorde den perioden da jeg plutselig begynte å merke at jeg hadde mindre og mindre vondt:

1) På kveldstid gjennomførte jeg 10 minutter med knipeøvelser. 15 sek. knip, 15 sek. ikke-knip. Men jeg gjorde det ikke til et stressmoment, og jeg droppa øvelsene om morgenen. Det hadde jeg ikke tid til. Dessuten er det jævla kjedelig, så kveldsøvelser var nok 😛

2) Deretter smurte jeg på tynt, tynt med xylocain, og så masserte jeg med nevnte olje i 5 minutter. Da trykka jeg relativt hardt på “fugene” på hver side der det gjør mest vondt. Jeg pressa hardt og gnei fram og tilbake. Det gjorde vondt i starten, men etter hvert ble det bedre. Jeg tror at både xylocain og olja hjalp her. Det jeg også gjorde, som jeg leste et sted kunne ha en effekt, var at jeg sa høyt til meg selv at “dette er ikke vondt, og det er ikke farlig å ta på det”. Jeg tror det liksom skal ha noe med at du bryter tankemønsteret rundt at berøring av området = smerte. Nå skal det liksom være: berøring av området ≠ smerte.

3) Jeg tok (og tar fremdeles) e-vitamin-tilskudd (multi E, 30 mg) tre ganger i uka. Ikke mer.

4) Så kommer noe rart: Etter at jeg hadde lest det innlegget på nettet om hun som følte det ble bedre av å massere området MED e-vitaminolje, så tenkte jeg: Okay, jeg prøver. Jeg trenger ikke å si det til noen. Så et par ganger i uka (men IKKE hver gang jeg masserte), så delte jeg en e-vitaminkapsel, blanda oljen som var inni den med litt weledaolje og masserte med denne blandinga. Olja inni en e-vitaminkapsel lukter ikke digg, men det går.
Her er innlegget jeg ble inspirert av: http://www.experienceproject.com/stories/Have-Vulvar-Vestibulitis-Syndrome/1054241

Oppsummert: Litt øvelser, massasje med xylocain og olje, e-vitamin.
Konklusjon: Jeg er frisk, sånn omtrent, selv om jeg nesten ikke tør å si det. MEN: Om det ovenstående er årsaken til dette, kan jeg ikke garantere. Det KAN tenkes det er det, men det kan også være helt tilfeldig.

Alt godt til alle ❤

Fortell meg om du noen gang har følt noen forbedring, og om du vet hva som kan ha vært årsaken. Hvis du aldri har følt forbedring – prøv deg fram med noe av det vi har fått resultater av, og fortell meg om det hjelper for deg! Jeg må sette i gang igjen snart selv… Jeg vet jeg kan få det til, men skal jeg være helt ærlig, så er sannheten at jeg ikke gidder. Og det er ikke greit. Så jeg skal la meg inspirere av dere nå, og sette i gang – fra i dag av.

Lykke til, til alle sammen ❤

Update

En leser spurte meg for litt siden om jeg klarer å holde forbedringen min stabil. 

Det har jeg ikke klart.. 

Jeg sluttet med behandlingen på Mensendieck fordi min andre behandlingsperiode var over. Jeg var lykkelig, jeg var forbedret, og jeg var svært klar for å bare slappe av litt, ta ting med ro. Resultatet ble at jeg slurvet med øvelsene mine. Da tiden kom for å ha penetrerende sex igjen, var det brått kjempevondt. Jeg sa til meg selv “Okei, du har faktisk vært veldig anspent i dag, så det gir mening. Dette betyr ikke at du har fått et massivt tilbakesteg, du er bare verre akkurat i dag. Ikke nødvendigvis i morgen.” Jeg lot det gå. Etter en stund hadde vi sex igjen. Eller det vil si, vi hadde tenkt til å ha sex. Vi prøvde. Men jeg måtte stoppe det. Det svei, det var trangt, og det føltes rett og slett ikke mulig å gjennomføre det.

Jeg er veldig skuffet og lei meg. Jeg er mest skuffet over meg selv. Jeg var egentlig klar over at det krevde masse arbeid å fortsette forbedringen min, men så ble jeg lat, og sa til meg selv at det aller viktigste var at jeg var bra i hodet. Men egentlig tror jeg at du ikke blir bra bare med det ene. Du må være bra i hodet og i forholdet ditt til stress, men du kan ikke slutte med avspenningen. Det er det jeg har gjort.

Det er en stund siden dette tilbakefallet mitt nå. Til tross for at jeg er lei og skuffet, har jeg bestemt meg for at jeg bare må innse tapet. Jeg har utsatt eksamen for å minske stresset, slik at jeg kan ha fullt fokus på å bli FRISK. Jeg har også meldt meg opp på enda en behandlingsperiode på Mensendieck. Jeg trenger et skikkelig spark bak, for jeg merker at jeg nå har falt såpass ut av behandlingsløpet, at jeg sliter med å komme igang igjen. Jeg tenker liksom at, “jaja, nå er jeg jo havnet på bunn igjen, er det verdt å starte opp igjen?”. Selvfølgelig er det verdt det. Men det blir veldig mye enklere for meg når jeg får gå til behandling. Jeg har alltid vært slik, jeg er dårlig med egentrening. Derfor trenger jeg lagidrett og treningstimer osv, altså en timeplan som MÅ holdes. 

Så ja. Beklager hvis jeg skuffer dere også, jeg vet flere av dere har sett på meg som motivasjon fordi jeg ble så mye bedre. Men jeg kan ikke gjøre annet enn å prøve igjen… Og legge skuffelsen bak meg, så jeg kan bevege meg fremover igjen.

Moralen? IKKE GI OPP. IKKE STOPP. Hvis du har startet på en behandling, lær deg å inkorporere det i hverdagen, så det blir like vanlig som å pusse tenna eller spise frokost. Jeg tror egentlig ikke vi noen sinne kan slutte å behandle vestibulitten… 

Tips

Legg deg ned på ryggen med beina strakt ut.

Ligg komfortabelt og prøv å ikke røre deg så mye. Begynn å puste dypt. Når jeg sier dypt, så mener jeg at du skal trekke inn pusten og kjenne hvordan brystet hever seg, lungene utvider seg og presser ribbeina ut til siden. Pust ut. Trekk pusten enda dypere, og kjenn hvordan magen hever seg til den lekre gravidmagen du kan lage uten å faktisk være gravid. Pust ut. Trekk pusten enda dypere, og visualiser at pusten beveger seg helt ned til underlivet ditt. Kjenn den samme effekten i underlivet, hvordan luften pustes inn og presser ned på underlivet fra innsiden, og hvordan luften liksom passerer gjennom når du puster ut igjen. Pust med hele kroppen, og kjenn alle spenninger slippe tak når du puster ut.

Pass på at du tar deg god tid med pusten, og at du har et lite mellomrom mellom innpust og utpust hvor du faktisk ikke puster i det hele tatt.

Nå: Nyt det. Gjør det i tre pust, gjør det i ti minutter. Gjør det under denne sangen.

Spenning

Jeg sitter nå og ser på “Hjelp, eg stammar” på NRK3. (Haha!)

Hva har det med vestibulitt å gjøre? Jeg begynner å innse nå, overraskende mye!

“Ei gruppe ungdomar vil gjerne slutte å stamme. Dei melder seg på eit tøft talekurs leia av popstjerna Gareth Gates. Mot slutten av kurset må dei tale for ei forsamling.”

For det første er det her snakk om personer med et problem. Et problem som er flaut, et problem som hemmer deg i livet. I hverdagen. I kjærligheten. Er det fysisk umulig for dem å lage alle lydene i et språk? NEI! Føles det fysisk umulig for dem? JA. Overbevisningen i hele kroppen og hodet om at de kommer til å stamme, gjør at lungene trekker seg sammen, luften forsvinner, leppene spenner seg, tunga låser seg, og ingen lyd kommer ut. Høres det kjent ut?

Når man ser dem snakke på kamera, er det til og med ganske åpenbart hva som skjer. De får det som kalles “blokker”, og hele kroppen låser seg, det er så vanvittig mye spenning, og spenningen både kommer av stress og skaper stress, så vel som å være ekstremt frustrerende. Like frustrerende som å ikke kunne ha sex med kjæresten din. 

Gareth forteller om hvilke stammere som er lettest og vanskeligst å kurere (eller skal man si hjelpe?). And get this: De letteste er de som har den verste stammingen!!! En kar ved navn Simon fikk blokkering på hvert. eneste. ord! Gareth forteller at disse er lettest å hjelpe nettopp fordi de nå har godtatt at “Dette er slik jeg er”, men at de på samme tid er desperate til å bare bli fortalt hva de skal gjøre for å bli kvitt problemet. Får de et snev av en løsning som faktisk fungerer, vil de “sluke den hel” og ha den raskeste forbedringen av alle. Det er noe å tenke på… 😉 

Videre forteller Gareth at de vanskeligste å hjelpe er de som sliter med å være overbevist av behandlingen. De som er usikre på om den nye måten å snakke på var bedre enn den de forsøkte før. Sarah har ikke så ille stamming, hun låser seg bare på visse ord, og da går hun gjerne for et synonym for å skjule for folk rundt henne at hun stammer. Hun har opparbeidet seg en teknikk som skal skjule stammingen, men løser den ikke. Den nye teknikken gjør det derimot mye mer åpenbart at hun stammer, fordi de kun skal snakke noen få ord etter et dypt åndedrag, og gjøre dette gjennom hele setninger. Den nye teknikken går ut på å innrømme at man stammer, og tilpasse seg etter sitt eget problem. I mine øyne er Sarahs gamle teknikk som en metafor for jenter med vestibulitt som biter tenna sammen under sex, stønner og kanskje faker orgasme, bare fordi de vil skjule problemet sitt for omverdenen. Den nye teknikken er en metafor for jenter med vestibulitt som må lære seg å stoppe sex-akten når det gjør for vondt, si ifra om at det gjør vondt, fortelle kjæresten at “Hei, kan du være litt forsiktig til å begynne med?”. Og Sarah er ikke overbevist i sitt eget sinn om at denne nye behandlingen er det beste for henne. Derfor ender også fremskrittene hennes opp med å gå saktere enn for de andre. 

Det er viktig å se mentaliteten man tar med seg inn i en behandlingsperiode. Det er viktig å ha innsikt nok til å være klar over hva du faktisk tenker, og være sta nok til å klare å overtale deg selv til å ombestemme deg. Altså… For at du skal bli bra må du (igjen metaforisk) begynne å tro på Gud! Og det er vanskelig for en ateist eller agnostiker å bare bestemme seg for noe som høres så latterlig ut. Men du, med alle smertene dine og vanskelighetene dine, må begynne å tro at du kan bli bra. Du må se på behandling som en vei ut.

Både Simon og Sarah begynte etter hvert å tro. Og da var det ingenting som kunne stoppe dem. Innen 3 dager hadde de begge to stammingen under kontroll, og kunne snakke foran en liten forsamling uten å stamme en eneste gang. Jeg gråt.. 

Jeg gråt fordi jeg ser så mye likhet. Det er så mye spenning i kroppen deres, og de løser det først og fremst ved å lære seg å puste dypt. Det er også slik jeg har arbeidet, det er også da jeg begynte å føle fremskritt. For meg var det hele bare enda et av de mange bevis jeg mener å ha på at kropp og “sjel” henger så mye tettere sammen en mange av oss har trodd. 

Gareth Gates har brukt det samme behandlingsprogrammet i 10 år, og jobber med de samme tingene hver eneste dag. Han snakker nå tilsynelatende uanfektet, men dette er fordi han fortsatt jobber med den samme teknikken hele tiden. 

Det må vi og. Vi må jobbe hver eneste dag med å ta oss tid til å puste dypt, kjenne på avspenningen og si til oss selv at det er ingen grunn til at du skal ha smerter. 

(SHOUTOUT til de to, søte leserne jeg tok en øl og litt påmfri med i går; Tusen takk. 🙂 Dere inspirerte meg.)