IKKE SOPPKUR UTEN TEST

Jeg er bare nødt til å si dette i et eget innlegg.

Hvis du fant denne bloggen fordi du lurer på om du har vestibulitt, og du i fremtiden skal til legen for å sjekke deg, så står du i fare for å få høre at du har underlivssopp, og ikke vestibulitt. Nå kan det godt være sant! Men mitt råd er: IKKE godta å starte på en soppkur uten positiv test på sopp! Jenter med vestibulitt har en tendens til å bli verre av soppkur, så når de er feildiagnosert kan dette bli katastrofalt.

Still krav til legene deres!

Advertisements

10 thoughts on “IKKE SOPPKUR UTEN TEST

  1. Hei du!
    Først så vil jeg gjerne si: Tusen takk for at du har denne bloggen! Jeg tar meg selv i å nikke og å si høyt “JA! Det er akkurat sånn det er!” når jeg leser det du skriver, spesielt det innlegget om tanker og hvorfor man får vestibulitt.
    Her kommer en litt lang kommentar om meg og mitt. Jeg skal prøve å gjøre det så ryddig som mulig. Jeg vet at du ikke kan løse problemet mitt, men jeg syns det er fint å vite at noen på den andre siden, som forstår hva jeg går gjennom, leser om situasjonen min…

    For en god del år tilbake, da jeg var 17 (9 år siden) slet jeg med vestibulitt i to år (frem til jeg var 19). På denne tiden var jeg et forhold. Jeg gikk på p-piller og vestibulitten kom plutselig helt ut av det blå. Over tid så var dette med på å ødelegge forholdet jeg var i, og etter halvannet år ble det slutt. Jeg sluttet i tillegg på p-pillene rundt denne tiden da jeg følte at disse var med på å gjøre det vanskeligere å bli våt. Jeg antok også at de preget humørtilstanden min, men det har jeg jo ingen bevis på om de gjorde. Bare en følelse.
    Fire måneder etter bruddet hadde jeg min første one night stand, og naturligvis var jeg bekymret for hvordan dette skulle gå. Overraskende nok så gikk det helt fint, og smertene var borte! Som om de aldri hadde eksistert, og jeg kjente ingenting annet enn nytelse! Jeg var overlykkelig for at jeg kunne ha, og nyte, sex igjen! Vestibulitten var helt borte i omtrent 5 år. Ikke engang antydning til den. Den forsvant like raskt som den hadde kommet.
    Alt gikk fint, jeg hadde flere sexpartnere og kom til etter hvert inn i et nytt seriøst forhold. Vi hadde mye sex, flere ganger hver dag og vestibulitten var ikke et problem. Jeg gikk over til å bruke p-ring, noe som også fungerte fint.
    Forholdet tok slutt etter omtrent halvannet år, og etter ett års tid møtte jeg min nåværende kjæreste. På dette tidspunktet var jeg 24. I løpet av ett år sammen med han så kom vestibulitten tilbake, og jeg lurer på hvorfor. Dette er det beste forholdet jeg har vært i, og jeg føler virkelig at dette er mannen i mitt liv – noe jeg ikke har kjent på samme måte tidligere.
    Det er derfor ekstra frustrerende at dette skjer igjen nå. Det er fortvilende og vanskelig, og jeg føler på mye skyld fordi sexlivet vårt er så preget av dette. Forholdet er sterkt og det tåler utfordringen, men jeg savner selvfølgelig å kunne ha “normal sex” med kjæresten min. Forholdet er fantastisk slik som det er nå – og tenk da hvordan det hadde vært hvis vi kunne hatt sex og nytt det begge to!
    Jeg var hos legen i januar og han sa det skyldtes stress (riktig nok så lever vi et hektisk liv både jeg og kjæresten min) og at jeg skulle komme tilbake for en ny time i løpet av et halvt år dersom det ikke hadde blitt bedre. Nå er vi i august, og problemet er fremdeles det samme. Utfordringen er jo også at vi ikke får “øvd” oss på sex fordi jeg har ekstremt lav sexlyst grunnet tanker om smerte, og jeg sliter med å bli klar i både hode og kroppen… Jeg ønsker så gjerne å være klar nok at det blir det største fokuset…

    Jeg har tidligere blitt behandlet for soppkur (under den første situasjonen med vestibulitt) og det hjalp selvfølgelig ikke. Jeg har brukt lang tid på å bli våt og klar, vært hos gynekolog og sjekket situasjonen der og jeg har smurt meg jevnlig med ulike kremer. Ingen forbedring.
    Nå har jeg generelt svært lite tillit til folk som skal hjelpe meg fordi de fleste ikke aner hva dette er, hva det skyldes, hvorfor det skjer eller hvordan det forsvinner. Jeg føler meg ganske lost og alene, og det er en kjempe utfordring…

    • Hei! Takk for gode ord. Herlighet, jo fler kommentarer jeg leser, jo mer tenker jeg at vestibulitt er den rareste tilstanden. Det virker som om den tar litt forskjellig “form” for hver enkelt av oss. Men er det én ting jeg har erfart, og det ser jeg du har erfart også, så er det at vestibulitt kan forsvinne like fort som det kom! Ikke glem at du faktisk har opplevd det. Etter at jeg fikk oppleve det første gang, har det vært mye lettere for meg å komme over de gangene sex gjør vondt. Fordi jeg VET at neste gang kan bli smertefritt, fordi vestibulitten forsvinner hvis jeg ikke ligger og venter på at den skal komme. Den andre, antagelig mest effektfulle greia for meg, har vært å sørge for å bli ordentlig kåt før jeg har sex. Jeg ser du skriver at du har jobbet med det selv. Denne biten er vanskelig.. Å ha lyst til å ha sex er liksom ikke nok, å stimulere klitoris til man blir litt våt er heller ikke nok.. Jeg må bli kåt, liksom. Ordentlig. Hvor vondt sexen gjør beror som regel på hvor mye jeg har pushet meg på hvorvidt jeg er klar for “p in v” eller ikke. Noen ganger er man spontan og dum – da gjør det veldig vondt. Andre ganger tror man at man er klar nok, men så er man ikke helt det, da gjør det bare litt vondt.

      Det vanskelige med vestibulitt er jo selvfølgelig også denne onde sirkelen. Smertene gjør at man forventer smerte igjen neste gang, og forventninger øker sannsynligheten for smerter… Si til deg selv “Det er ingen grunn til at det skal gjøre vondt i kveld. Vestibulitt kan forsvinne like fort som det kom.” og prøv å legge vekk tankene om vestibulitt, og ha det gøy i senga! Jeg sier ikke at dette nødvendigvis vil funke med en gang.. Eller i det hele tatt.. Jeg vet det er de tankene jeg har jobbet mye med, og jeg vet at den dag i dag er vestibulitt knapt i tankene mine, med en gang jeg vet at kroppen min er klar for sex. Og i disse dager har jeg mye smertefri sex. Så jeg tenker det må være en sammenheng.

      Også er det klart alt dette henger sammen med stress. Men jeg tror vi alle lever stressede liv, ikke bare oss vestibulittjenter. Jeg tror mer stresset for at det skal gjøre vondt under sexen, er det som skaper spenningene i bekkenmuskulaturen. Evt. stresset for innvirkningen vestibulitten har på forholdet. Skjønner du? Måten man takler stresset på er litt cluet her, ikke hvorvidt man har stress i livet sitt eller ikke. Stress er ikke farlig, med mindre man lar seg bli spist opp av det!

      Soppkuren hjalp sikkert ikke, som du ser i innlegget mitt er jeg ganske sur over hvor raskt slike soppkurer gis… Men ikke gi opp! Og ikke bekymre deg for å skrive lange innlegg til meg 🙂 Som du ser klarer jeg aldri å holde det kort selv!

      Jeg er her.

      • Hei igjen,
        Takk for fin og utfyllende tilbakemelding til kommentaren min. Det setter jeg pris på! Har lest svaret ditt mange ganger, og jeg syns det er fint det fra tid til annen ettersom en kan føle seg litt alene og lost med disse dumme smertene. Jeg lurer på om du har noen sexologer å anbefale i Oslo-området? Hvem har hjulpet deg, og hvem tenker du at er den beste på sitt område (utifra din opplevelse og erfaring, så klart)?🙂

      • Hei, godt å høre at jeg kan være til hjelp ❤ Når det gjelder sexologer har jeg faktisk aldri vært hos noen, men har hørt fra andre at det kan være et like godt alternativ som psykolog når det gjelder noen å prate med om vestibulitt. Jeg for min del snakket med fysioene mine på Mensendieck, med venninner, med kjæresten, eller bare med meg selv ved å sitte og skrive på denne bloggen. Jeg har tenkt og tenkt og eksperimentert og erfart, og etter hvert funnet ut hva som funker for meg. Så for MIN del har det for eksempel mye å si hvor tent jeg er under sexen, at jeg klarer å skape et avslappet forhold inni hodet mitt til sex og smerter. Å være bevisst på at smertene kan forsvinne like fort som de kommer. Å ikke tenke på meg selv som syk lenger.

        Min opplevelse er at fysio hjalp mye. På Storo Mensendieck er de for eksempel veldig flinke, og har blant annet Jenny Toftner som er ekspert på omrdået. 🙂

  2. Hei,

    Først og fremst: takk !!!!! for at du har denne bloggen! Du aner ikke hvor viktig det er å lese noe som er både kunnskapsrikt, balansert – men positivt. På dårlige dager dykker jeg ned her for å hente krefter – og så får jeg dårlig samvittighet for å ikke fortelle om hvor mye bedre jeg tross alt har blitt. Jeg vet av egen erfaring hvor viktig det er å høre for andre…

    Selv har jeg slitt med faenskapet i alt for mange år, og har den klassiske historien med en rekke soppkurer. Samtidig er det ingen tvil om at jeg er temmelig disponert for sopp også, og det hjelper neppe med hverken canesten eller infeksjon…

    For min del, har jeg i løpet av det siste året for første gang hatt flere uker helt uten symptomer – sammenhengende! Det er jo magisk… Men samtidig føles tilbakefallene enda verre enn det som var “normaltilstand” før. Det er alltid verre før mensen (tidvis jævlig vondt å overhodet puste…) og i det siste har det å få mensen vært som å trykke på av-bryteren – inntil eggløsning og smertene kryper tilbake. Er dette kjent for noen andre? Kan det ligge noe hormonelt bak?

    Jeg har i tillegg nylig begynt med xylocain 5%, i håp om å få fred fra smertene i de dårlige periodene. Etter ett døgn (kort tid, jeg vet, men…) opplever jeg at det svir som f, også ganske lenge etter det er påført. Svien brer seg også utover de indre kjønnsleppene. Jeg er usikker på om jeg bør fortsette?

    Jeg blir glad for alle tips og råd, men mest av alt over at dere der ute finnes. Det er godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg ikke unner noen dette ❤️

    • Takk for fin kommentar! ❤ Jeg også har det verre i mensenperiodene, om enn ikke så ille som du har det.. Tror det er ganske vanlig. Men at det skal bli så ille som du beskriver vet jeg ikke om er vanlig, og hva som eventuelt er årsaken til det :/

      Xylocain 5 % kan være ganske sterk for mange! Kanskje du skal prøve med Xylocain 2 % og se om det føles bedre? Jeg synes allikevel det er rart at det svir så lenge på deg, det gjorde det aldri på meg. Det sved mye da jeg først begynte å bruke det, men ikke lenge.

      Evt. kan du prøve å få tak i resept på atropin-krem? Josef Ekgren skriver resept på det blant annet. Det er øyedråper i en tykk hvit krem-form, og den svir overhodet ikke, og virker bedøvende. Den er jo ikke så "lekker" å smøre på nedentil, men den funker hvertfall når du trenger en pause fra smertene.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s