Fra meg til deg, deg, deg og deg

For to uker siden var jeg hos NRK P3 og ble intervjuet av Juntafil.

For å få unna det praktiske først:

Programmet blir mest sannsynlig sendt I MORGEN (torsdag 7. mai) mellom 17:00 og 19:00, men du vil nok finne lydfil på Juntafil eller NRK sine sider dersom du er opptatt i sendingstiden. De bestemte seg nemlig for å lage en sak, og ikke bare et radiointervju! Intervjuet blir derfor lagt ut sammen med saken når den kommer.

Anyways.

Jeg kom dit, Live Nelvik åpnet døren for meg (omgomgomg), jeg var starstruck og nervøs. Mens jeg satt i resepsjonen og ventet måtte jeg til og med finne fram mine gode, gamle pusteøvelser for å roe nervene litt haha.

Så er det inn i studio, jeg får kaffe og vann, tilbud om å ha på høretelefoner hvor jeg kan høre meg selv snakke (nei takk!!) og så er man igang. Og før du vet ordet av det er det over… Man rekker nesten ikke å tenke, alt er så fort gjort! På grunn av det har jeg gått lenge nå og tenkt; “Fikk jeg egentlig sagt det jeg ville si?”

På en måte ja. På en annen måte nei. Jeg kunne snakket så mye om dette, og intervjuet skal klippes sammen til å vare rundt 5 minutter.. Jeg har så mye mer enn 5 minutter på hjertet. Så jeg tenkte å skrive litt her om hva jeg ville sagt til de forskjellige lytterne.

Skulle jeg fortalt om vestibulitt til noen som ikke vet hva det er, så ville jeg nok fortalt om alle de gangene … årene … hvor jeg har hatt samleie med gutter, og aldri satt meg selv først. Jeg har godtatt mangel på foreplay, og jeg har ikke sagt et pip om hvor vondt jeg hadde det. Ofte var jeg glad for at det var mørkt i rommet, så jeg kunne vri ansiktet i smertefulle grimaser uten at fyren visste noen ting. Av og til stønner man kanskje – egentlig av smerter – men du kamuflerer det som et nytelsesstønn. Jeg er ikke stolt av dette. Herregud, jeg kjenner en viss skam faktisk, over at jeg har så lite selvrespekt. Jeg låser meg selv i en forferdelig situasjon, for at andre skal få det som de vil. Det er et ALTFOR stort offer for en eller annen tilfeldig fyrs orgasme. Men noe av grunnen til at man putter seg gjennom dette i så lang tid er også at man VET IKKE HVA DET ER. Jeg hadde aldri hørt om vestibulitt. Mamma hadde aldri hørt om vestibulitt. Helsesøster som jeg fikk p-pillene mine av hadde aldri hørt om vestibulitt. Hun gav meg glidemiddel og sa; “Det går over med tiden”. Jaha. Ok.

Og verre: MANGE LEGER HAR ALDRI HØRT OM VESTIBULITT (ELLER ENDA VERRE: TROR IKKE PÅ DET!!!) Og dét er mye av grunnen til at jeg sitter på Juntafil og snakker om sexlivet mitt.

Skulle jeg fortalt om vestibulitt til noen som mistenker at de har det, så ville jeg sagt at du først og fremst må lære deg å lytte til kroppen din. Føler du at det er noe virkelig galt når du har sex? Da ER det mest sannsynlig det! Gjennom mitt liv med både vestibulitt og diverse idrettsskader, så kan jeg fortelle deg at som oftest sier kroppen din klart ifra når noe er galt. Men vi har en kultur, og jeg vet ikke om det er overalt, i Norge eller bare i min familie, hvor du liksom skal riste av deg enhver smerte og sykdom. Den klassiske; “Det går nok over”. Men hvorfor ta sjansen?! Hvorfor ikke bare dra til en lege og høre; “Går dette faktisk over, eller kan jeg få hjelp så det går fortere over?” Det er bedre å fange noe mens det bare er en liten betennelse, og ikke en kronisk livsstilssykdom. Ikke skam deg over å dra til legen bare fordi noe svir eller verker litt! Det er en ukultur!

Skulle jeg fortalt om vestibulitt til noen som nettopp har fått diagnosen, ville jeg sagt at du r ikke alene, og det kommer til å gå bra. Mange flere jenter enn man tror har dette. Mesteparten av dem tør sikkert ikke innrømme det, mange vet det ikke, noen har sikkert ikke oppdaget det enda. Men vet du hva? Det går an å bli bedre! Bare på min blogg har vi to suksesshistorier så langt, og vi er alltid tilgjengelige til å gi råd. Det beste rådet jeg kan gi: Begynn å ta vare på deg selv. Hva innebærer det? Ikke gjør ting du ikke vil (og dette gjelder alle aspekter av livet!). Pust. Finn lykken. Smør deg inn med olje, ta litt på deg selv. Ikke vær redd for sex, det er ikke skittent og feil og ulovlig. Men ta tak i det nå. Gi deg selv ett år med intensiv jobbing for å bli kvitt dette, og du vil få det til. Ett år.

Skulle jeg fortalt om vestibulitt til noen som har hatt det lenge… Graden av frustrasjonjeg har følt gjennom årene kan nok ikke sammenliknes med din frustrasjon… I mitt hode ville mitt råd vært; glem dåsa di litt nå. Gå til psykolog. Si alt det du ikke føler du kan si til noen andre. Rydd opp i flokene i hodet ditt, ta en pause fra sex og fra å tenke på sex. Klin litt med typen, men gjør det klart at dere ikke skal gjøre noe mer. Nyt de andre, frustrasjonsfrie aspektene av livet ditt. Og når du har funnet roen, så prøver du igjen. Salver og pusting og øvelser. Og oralsex og klining og skjørt. Eller fød et barn. Jeg har hørt det hjelper… 🙂 (Ingen skam i å takle sorg med humor, eller hva?)

hpcgi1

Okei. Da er det bare å vente spent på morgendagen. Jeg gruer meg aller mest til å høre min egen stemme på radio kjenner jeg. Uæææææ

Advertisements

12 thoughts on “Fra meg til deg, deg, deg og deg

  1. Hei! Hørte intervjuet på P3 i dag, og synes det er helt fantastisk at du setter fokus på dette. Dette er noe som det burde vært mye mer informasjon om og som leger burde visst mer om!
    Jeg ble forresten som mange andre feilbehandlet for sopp, noe som gjorde det mye verre. Men jeg klarte til slutt å stille min egen diagnose ved hjelp av google!

    Jeg har selv hatt vestibulitt og partiell vaginisme, men er i dag helt frisk!! Jeg hadde dette i 3 år, og hadde store smerter under sex i tillegg til store smerter utenom sex også (Spesielt i eksamensperioder hvor jeg nesten ikke klarte å sitte). Jeg fikk det nok helt sikkert på grunn av stress (har høye forventninger til meg selv, typisk “flink pike”) Oppskriften for meg var å gå til fysioterapeut som var spesialist på bekkenbunn – jeg lærte da knipeøvelser som jeg utførte hver morgen + kveld. Jeg brukte i tillegg kremer/xcylocain osv.

    I dag går jeg på yoga, og opplever det som utrolig nedstressende og bra for helsen 🙂 Hadde jeg visst det før, hadde jeg begynt på det tidligere! Tror det kan ha en god effekt. Bare et lite tips.

    Det er godt å høre at du er blitt bedre! Stå på!! 🙂 Du vil bli frisk 🙂

    • Så kult at du er frisk!! Hvor lenge utførte du disse knipeøvelsene? Jeg også synes de funker veldig bra, men de er jo noe herk samtidig… Takk for tips! 🙂

  2. Hørte på deg nå, du var super! 🙂 Man kan jo selvfølgelig snakke en evighet om vestibulitt, men jeg synes du tok med det viktigste 😉

  3. Kjære deg,

    Jeg kan ikke la være å skrive til deg. Du er utrolig tøff som snakker i offentligheten om dette. Ønsker å fortelle deg at jeg har opplevd de samme tingene som deg. Det varte i 8 år for meg.
    Jeg ble henvist hit og dit. Ingen fant noe, ingen trodde meg. Jeg har vært til ulike typer behandling i forskjellige byer og skrev til Lommelegen til og med. Fikk også ulike kremer. Jeg ga ikke opp, men det var utrolig vanskelig. Det var det psykiske som var vanskeligst for meg også. Jeg ble også henvist til en spesialist på en av sykehusavdelingene i Oslo. Dit dro jeg med tog fra Bergen. Ingenting hjalp. Fremdeles må jeg være forsiktig med hvordan jeg utfører samleie, men det har stort sett gått over, men noen ganger føler jeg litt av det.

    Jeg husker godt frustrasjonen over lite kunnskap og informasjon om temaet på nett og hos leger og spesialister. Jeg ble også svært nedstemt, og misunnelig på de som kunne ha sex. Jeg er ganske sikker på at jeg har avvist gutter på grunn av umuligheten av å ha sex. Det var en svært dårlig livskvalitet. Jeg gjorde også sånn som du, hadde sex og fortalte ingenting om smertene. Jeg tror kanskje det kan ha gjort det verre. Dette med nervene. Og så er det dette med å være alene om det… Jeg har blitt nesten 100 % bra. Hvis jeg kan bidra til å hjelpe deg og andre så kan jeg gjerne skrive mer her på bloggen.

    Hilsen ei som forstår smertene dine!!

    • Hei, så hyggelig å høre fra deg, og tusen takk for at du deler historien din. Kan jeg spørre deg, hvor ofte hadde du vondt egentlig? Bare under og etter sex, eller stort sett hele tiden? Jeg kunne egentlig tenke meg å lage et innlegg her med perspektiv fra en som har det verre enn meg, og som er blitt bra! Uansett er jeg faktisk veldig interessert i din vei til helbredelse. Hvis du vil dele den så lager jeg gjerne et eget innlegg med din historie. 🙂 Det er utrolig viktig med litt motivasjon og solskinnshistorier! Du kan for eksempel skrive den i en kommentar her, så kan jeg kopiere den og legge den ut, og slette kommentaren… 🙂 Tusen takk uansett!

  4. Er ikke sikker på at det var verre enn hvordan du har det, men jeg håper for din skyld at det var det! =)

    Jeg kan prøve å skrive historien min snart. Jeg har egentlig fortrengt og glemt helheten i den,og ulike kremer og behandlinger jeg fikk i og med at det varte så lenge. Nesten litt traumatisk å tenke tilbake. Men jeg gjør det gjerne for å belyse og kanskje hjelpe med å gi håp og råd.

    Det begynte vel da jeg var 16-17 år. Hadde vondt hver gang jeg prøvde å ha sex og veldig vondt etterpå. Jeg var veldig dum da jeg var 17 og hadde kjæreste. Da trosset jeg smertene hele tiden. Da var det voldsomme smerter etterpå, sånn at jeg skalv og gråt på toalettskålen etter samleie. Det var en slags benektelse. Altså, det gjorde vondt både under og etter. I tillegg kunne det gjøre vondt noen ganger utenom også. Spesielt før og under menstruasjon eller av og til bare ved utflod.
    Men nå er jeg altså frisk. Og har et bra liv på soverommet og ellers! Kun noen ganger kjenner jeg at jeg må være litt forsiktig.

    Du hører fra meg snart. =)

    • Herregud, det er så rart å snakke med jenter med vestibulitt, og høre dem fortelle deg ditt livs historie uten å kjenne deg. Den turen på toalettskålen etterpå, kjenner jeg meg spesielt godt igjen i…

      Tenk litt på det, ikke stress med det. 🙂 Vi høres!

  5. Så utrolig bra at du, og dere andre i kommentarfeltet, belyser dette temaet! Det gjør det mindre tabu, og så er det så godt å vite at man ikke er alene!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s