Hvorfor har jeg vestibulitt?

Er det noen av dere som har tenkt på hvorfor dere har fått vestibulitt – og kommet fram til noe mulig svar?

Jeg har tenkt masse på dette. Og det er utrolig vanskelig å finne ut av, da legene ikke helt vet hvorfor man får det.

Min første gynekolog mener at kvinner sliter med å takle dagens to roller; morsrollen og karrierekvinnen. At vi i dagens stressamfunn tar på oss for mange oppgaver, og at dette fører til at vi blir anspent.

Han sa at stress kan forankre seg på flere måter, som depresjon, utslett, kløe eller smerter, for eksempel vestibulitt. Og at det er helt tilfeldig hvor det forankrer seg.

Min andre gynekolog sa at “du har ikke dette på grunn av ting som stresser deg utenfra, du har dette på grunn av hvordan du er”. At jeg er en anspent, kontrollfrik jente som får dette bare fordi jeg tenker sånn jeg tenker.

Første gynekologen bare forvirret meg, og andre gynekologen fornærmet meg egentlig litt. Og ingen av dem gav meg noen svar som gav mening for meg. De gav bare generelle svar som de har gjort seg opp en mening om at må gjelde for alle! Det tror ikke jeg er tilfelle.

Så jeg begynte å tenke. Jeg er ikke generelt en stresset person, men hva er det i tilfelle som stresser meg? Foreldrene mine sine forventninger kanskje. Angsten min rundt sex? Det har alltid vært tabu hjemme, og det har tatt meg lang tid å bli selvsikker på området.

I det siste har jeg tenkt litt mer…

Da jeg var ung hadde jeg en tendens til å tisse på meg ofte. Dette er selvfølgelig flaut å fortelle, men det er relevant for historien, og som anonym blogger har jeg tatt valget å ikke gi meg selv noen filtre… 😉

Jeg tisset altså på meg ofte. Når jeg måtte tisse måtte jeg finne en do i løpet av de neste 10-20 sekundene, ellers tisset jeg på meg. Jeg hadde ingen evner over hodet til å holde meg, og i alle fall ikke i flere timer som mange andre.

Dette varte ganske lenge, mye lenger enn for andre med samme problem. Jeg tror det i alle fall varte gjennom hele barneskolen. Kanskje til og med litt lenger.

Så etter hvert begynte jeg å lære meg å holde meg. Og da har jeg tenkt litt… Kanskje jeg var unormalt svak i bekkenmuskulaturen da jeg var yngre? Kanskje jeg har vært fullstendig slapp i musklene, forså å over flere år øve meg på å spenne dem så mye at det har ført til vestibulitten? Nå kan jeg nemlig holde meg kjempelenge.

Så da lurer jeg – er det flere der ute som har hatt dette problemet, og ikke tenkt på å koble det opp til vestibulitten?

Advertisements

10 thoughts on “Hvorfor har jeg vestibulitt?

  1. Det er interessant, det du skriver 🙂 Jeg hadde aldri noe problem med å holde meg da jeg var liten, venninnene mine gikk liksom på do opp til 2-3 ganger før jeg gikk 1 – men kan jo være du er inne på noe, og at jeg også bare har spent muskulaturen for mye?

    Ellers er jeg veldig skeptisk til at dette er en psykisk stress-relatert lidelse.. For jeg stresser ikke så veldig; og liker egentlig å ha mye å gjøre.. Har ei venninne som stresser tusen ganger mer, og forstår ikke helt hvorfor JEG skulle få dette isåfall og ikke hun – siden jeg er mye mer “avslappet” om du kan si det sånn 🙂 var veldig dårlig til å si nei til folk da jeg var liten, men nå har jeg ikke problemer med det 🙂

    Og i tillegg tror jeg ikke at jeg har den vaginismen som ofte følger med vestibulitt.. Kanskje litt, iogmed at vi må “varme opp” litt før han klarer å komme inn, men det er svien i selve huden som gjør vondt..

    Min historie:
    Jeg hadde ikke vondt når jeg førte fingrene inn i skjeden før jeg fikk min første kjæreste, men første gangen gjorde ganske vondt.. Men det regnte jeg egentlig med, fordi det skal jo liksom gjøre vondt første gangen.. Og gangene etterpå gjorde ikke vondt.. Men det var ikke så fantastisk godt heller; etterpå har jeg funnet ut at jeg sikkert ikke var kåt nok, for på GU forklarte gynekologen at han var i eggstokkene mine, og det var samme følelsen innvendig som de andre gangene vi hadde sex.. Noe jeg tror tyder på at “inngangen” ikke var blitt “erigert” nok (vet ikke om en kan bruke det ordet om ei jentes kjønnsorgan, men men:) )

    Så fikk jeg urinveisinfeksjon. Og dette endret egentlig alt. Jeg kom inn i en ond sirkel der jeg gikk på antibiotika, leverte urinprøve, ble ikke frisk, ny urinprøve, osv leenge. Har ennå problemet fordi jeg får det så ofte.. Og det var da dette begynte at der begynte å svi etter samleie, som utviklet seg til “sårhet” under samleie, til å bli direkte vondt.. Jeg trodde alltid dette var pga uvi, og at jeg ville bli frisk igjen bare jeg fikk den bort.. Helt til jeg fikk beskjed om at jeg var frisk – og sviingen ikke gikk bort, men bare ble verre.. Da ble jeg litt fortvilet, men regnet med at doktorane kunne hjelpe meg.. Jeg gikk til fastlegen, som trodde jeg hadde en skjedebetennelse.. Fikk canesten og locoid til å smøre på, men dette hjalp ikke.. Prøvde en soppkur, meg og kjæresten gikk sammen og tok en klamydia-prøve, men alle prøvene var negative og jeg var tydeligvis helt frisk.. Fikk henvisning til en gynekolog som ikke hadde peiling på noe, han sa hver gang: “jeg vet ikke hva du feiler, alt tyder på at du er frisk.. Men du kan prøve dette..” Og ga meg en krem som ikke virket. Og jeg gikk tilbake med nytt håp om å bli frisk hver gang.. Han ga meg antibiotika til å putte inn i skjeden og sa jeg skulle ta melkesyretabletter; og sa aldri HVA han ga meg medisiner for.. Jeg googlet og fant ut at antibiotikaen og melkesyretablettene var kur for bakteriell vaginose (og da ble jeg deprimert, siden det stod beskrevet overalt at veldig få i det hele fikk symptomer på dette.. I tillegg til at gynekologen ikke hadde funnet noe i prøvene som tydet på at jeg hadde det.. Siste gangen jeg var hos han sa han “jeg vet ikke” igjen, og ga meg xylocain-krem og ville jeg skulle bedøve meg før samleie.. Da var det rett før jeg begynte å gråte i stolen hans; ikke visste han hva som var galt med meg, og ikke ga han meg noen kur.. Kun bedøvelse. Da jeg spurte hva jeg skulle gjøre hvis dette ikke virket, sa han “du får vel bare komme tilbake igjen da..”Og første gang meg og typen prøvde dette gjorde det egentlig bare enda vondere..

    Så da var jeg så fortvila at jeg sa alt til en lege på legevakten en gang jeg kom inn med uvi. Jeg sa at jeg hadde lest om en sykdom på nettet som het vestibulitt, og at jeg trodde det var det jeg hadde.. Denne legen sa rett ut at det kunne det ikke være, fordi “den sykdommen er altfor sjelden”, så han mente jeg måtte gå tilbake til den elendige gynekologen min..

    Etter dette gikk jeg til fastlegen igjen og ville han skulle henvise meg til en ny gynekolog. Dette gjorde han, og jeg reiste en time inn til byen for å møte ham, utstyrt med Google maps for å finne frem. Etter første timen hos denne gynekologen fastslo han at jeg hadde vestibulitt (uten at jeg i det hele tatt nevnte teorien jeg hadde hatt før den andre legen sa at “det kunne det ikke være”..

    Og samme dag googlet jeg masse og kom frem til bloggen din, og siden da har jeg lest og fulgt med på dine opplevelser med sykdommen 🙂

    Det var min historie!
    En litt teit ting jeg lurer på; når dere snakker om stramming osv; når typen stimulerer klitoris så klarer jeg nesten ikke la vær å stramme; det er helt ukontrollert etterhvert som jeg blir kåt. Er dette normalt; eller er dette kanskje noe av grunnen til at jeg har vestibulitt? Hvis jeg konsentrerer meg om ikke å stramme så klarer jeg det – men er mye mer ubehagelig å “holde igjen” enn å “slappe av” og samtidig stramme 🙂 føler ikke jeg slapper mer av når jeg skal konsentrere meg om å ikke stramme, enn når jeg bare “lar kroppen min reagere slik den vil” Hahah 😀

  2. Uff, høres ut som du har hatt det vanskelig! Dessverre er den opplevelsen du har hatt ganske vanlig for andre med vestibulitt også. For min del tok det 3,5 år før jeg fikk diagnosen vestibulitt, og etter et halvt år med behandling, mener gynekologen min nå at også det kan være feil. Ingen gynekologer visste noe om vestibulitt før jeg kom til han jeg går til nå. De sa bare “du ser frisk ut”, “jeg ser ikke noe galt med deg”, “prøv en soppkur”. Så du er ikke alene! 🙂

    Det med stramming (tenker jeg, da) handler både om til daglig, og før/mens man har sex. Å slappe av i muskulaturen er viktig for de som har vaginisme, fordi de har veldig stram muskulatur hele tiden og må lære å “slappe av” i de musklene, mens for noen med “bare” vestibulitt kan det være viktig hvis man har “lært” at sex er vondt og derfor blir anspent før han skal inn.

    Men det er veldig normalt å stramme musklene når man blir opphisset, orgasmen er jo at musklene spenner/slipper opp så jeg tror ikke du trenger å anstrenge deg for at musklene dine ikke skal stramme seg mens du blir opphisset. 😉

    Men: jeg kan jo bare uttale meg om hvordan det er for akkurat meg – som foreløpig har diagnosen vestibulitt og partiell vaginisme. 🙂 For andre kan det være annerledes.

    Hvis du er på utkikk etter litt mer info om vestibulitt kan du gå inn på bloggen min, der har jeg listet opp en del nyttige lenker! (trykk på navnet mitt under kommentaren her 🙂 ) Blant annet en svensk dokumentar som jeg i hvert fall synes er veldig bra!

    • Tusen takk for fint svar!

      Er på en måte godt å ikke være alene om å ha denne sykdommen, men samtidig håper jeg jo dere alle blir friske fortest mulig! 🙂

  3. Det er både fint og vondt å lese andre opplevelser. Fint fordi da vet man at man ikke er aleine, vondt fordi det er urettferdig å fælt det dere forteller.

    For å svare Monireb: Jeg synes det høres ut som om det ikke er en umulig kopling. Det er selvsagt bare spekulasjoner, men jeg tror absolutt det kan ligge noe i det. Det var sikkert noe du skammet deg litt over også, og da kan det jo tenkes du ble enda mer anspent?

    Selv var jeg ikke plaga med slikt da jeg var liten. Men jeg hadde ganske ofte angstanfall, altså anfall der jeg helt uten videre ble kjemperedd, gråt masse, fikk vondt i magen og ble kvalm, og var fryktelig urolig. Redselen var, som den alltid er når det gjelder angst, irrasjonell. Men det er jævlig ubehagelig fordi det forplanter seg og gir fysiske reaksjoner. Jeg har i ettertid forstått det hadde noe å gjøre med at jeg var fryktelig redd for å miste mamma…
    Min vestibulitt blusset voldsomt opp etter at jeg nå i voksen alder plutselig og helt uventa fikk et nytt angstanfall. Det hadde jeg da ikke hatt på 15 år sikkert. Jeg fikk høy puls, gråt masse, hadde panikk, ble kvalm – og så fikk jeg vondt der nede. Og den var selvsagt ny.
    Kanskje kan det at du tissa på deg være en reaksjon på noe? Og at dette seinere har forplanta seg til vestibulitt? Jeg tror at mine angstanfall i voksen alder var med på å gi meg vestibulitt. Men angstanfallene igjen skyldtes jo antakelig stress av en eller annen art: Da jeg fikk det første angstanfallet i voksen alder var jeg aleine på utveksling… Jeg har nå lært meg å kontrollere angsten, og er ikke plaga av det til vanlig. Nå har jeg ikke vondt der nede lenger heller, men når jeg får det, vet jeg at det skyldes en stressende periode som kroppen sier fra om. Og nå gir altså stresset seg utslag direkte i vestibulitten, og ikke gjennom angstanfall da jeg vet å kontrollere disse….tror jeg.
    Dette er i alle fall mine tanker rundt dette.

    Når det gjelder stress, tror jeg det finnes to typer (for min del):

    1) En type midlertidig stress og du er deg den bevisst. F.eks. på jobb, eller i en eksamensperiode. Du kan tenke at “fy faen, nå stresser jeg, men jeg ser lyset i enden av tunnelen”. Jeg tror dette like mye kan trigge vestibulitt som det kan trigge hodepine, nakkevondt, etc., og den trigger dette selv om du “vil” putte deg selv i slike situasjoner, og selv om du vet det snarlig vil gå over. I disse tilfellene tror jeg derfor man har veldig god nytte av stressmestring, og jeg deler Ekgrens syn på denne typen stress: Den er ikke farlig, men den fordrer (i tillegg til mestring av situasjonen) rekonvalesens. Dvs.: Vi kan presse oss ganske langt, vi mennesker, men det nytter ikke i lengden om du ikke gir deg selv tid til å komme til hektene. Lar du ikke deg selv få komme til hektene, ja, da er det ikke bra.

    2) En type stress som er mer “alltid tilstedeværende”, og du er deg den kanskje ikke like bevisst. Dette har Monireb og jeg diskutert tidligere, for dette dreier seg litt mer om “at man har mange ting å gjøre, men at man faktisk liker det”. Dette skaper et enormt dilemma, for man har jo ikke lyst til å kutte ned på det man liker å gjøre? Men jeg tror imidlertid at man kan ha fordel av å stoppe opp og spørre seg selv om ikke kroppen sier fra “på dine vegne” om at du har litt for mye å gjøre? Kan du finne en annen løsning? Hvor mange ganger har du sagt “nei” denne uka? Det er faktisk lov å gjøre dette uten å få dårlig samvittighet. Men jeg tror nettopp dårlig samvittighet er grunnen til at vi ikke tør å spørre oss selv om det er for mye som foregår. I tillegg vil vi jo ikke føle oss dårligere enn andre. Dilemma: Fortsette slik man alltid har gjort fordi man liker det best (evt. er redd for å føle seg dårlig ellers), eller lytte til kroppens signaler? Og hva med stressmestring i denne situasjonen? Kan det hjelpe?

    Premie til den som gidder å lese dette lange innlegget 😀 :/

  4. Hei! Jeg er såå glad for at jeg fant bloggen din. At jeg muligens har vestibulitt var ukjent for meg helt til i går, da googlet jeg etter smerter ved samleie. Har alltid trodd at det har bare gjeldt meg, siden ingen har sett noe galt. Har følt meg for trang, rett og slett. Uutholdelige smerter ved forsøk på penetrering, av og til ble det bedre.

    Er 26 år og har hatt smerter ved samleie siden jeg var 16. Har hatt samme kjæreste, som er veldig forståelsesfull. Det er gull ❤ Når jeg tenker tilbake ser jeg at smertene begynte i en tøff periode i livet. Som liten ble jeg innlagt 4-5 ganger med intense kvalmende kramper som de aldri fant ut av. Igjen, for 4-5 år siden fikk jeg uvi fra h*** som gav utslag i samme kramper. Alt dette, i tillegg til stress og humørsvingninger, var temmelig kjipt. Så ved en tilfeldighet anmeldelse av en refleksolog som kunne hjelpe med sånn ca alt 🙂 hun fant et par vonde stresspunkt i kroppen, og løsnet straaaam muskulatur i bekkenet ved å trykke bak kneet faktisk (utrolig smertefullt, og jeg har født :p) og krampeanfallene var utløst av stress mente hun. Jeg fikk beskjed om å kutte melkeprodukter pga slimhinnene (er atopiker) og forestille meg gøy og smertefri sex.
    dagen etter fikk vi det til. Yay! Gråt av glede. Men…med et barn (nå to) har jeg ikke vært flink til å jobbe hardt med dette.
    Har de siste årene hatt vond rygg og har også uvanen med å spenne hele kroppen. Heve skuldrene, bite sammen tenna…alt.
    Gikk til fysioterapeut mens jeg var gravid med nr 2 og fikk treningsopplegg for kropp og bekkenbunn. Det hjalp mot kroppen. …kremt. ..må kanskje begynne med det igjen. Sliter med konsentrasjonen så må jobbe ekstra hardt med å gidde og jobbe med meg selv innimellom det å være mor.
    Får vel kanskje bestille legetime til å begynne med. Og evt be om resept på denne rådyre kremen du skriver om 😉 igjen, er glad jeg fant dette! Du skriver godt og jeg kjenner meg igjen i skremmende mye. ♡♡♡

    • Jeg er såå glad DU har funnet bloggen min! 🙂

      Du har jo tydeligvis allerede vært borti ganske mye interessant behandling da. Ettersom fysioterapi føltes veldig bra for meg, kan jeg forstå at stresspunktbehandling også funket. Og utrolig gøy at du allerede har opplevd at du også KAN ha smertefri sex! Den opplevelsen er utrolig viktig. 🙂 Men jeg kjenner meg også veldig godt igjen med det du sier om å ikke alltid være så flink til å jobbe med kroppen… Jeg har ikke barn, men føler allerede at jeg har nok å styre med, om jeg ikke også skal ha dette å stri med. Samtidig er jo prisen for å ikke jobbe med det veldig høy.. :/ Og dessuten trenger vi kanskje aldri jobbe med det igjen, hvis vi klarer å bli helt bra! Så det er mitt mål.. Håper jeg kan inspirere deg til å begynne igjen også. Det er verdt det. 🙂

  5. Hei! Jeg kom akkurat hjem fra gynekologen nå jeg, hvor jeg fikk beskjed om at jeg hadde vestibulitt, og det går helt i surr nå, har googla rundt på nettet og det står så mye forskjellig så jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.

    Jeg har slitt med smerter ved skjeden så lenge jeg kan huske egentlig, eller var vel når jeg skulle prøve tampong for første gang når jeg var 12-13 at det ikke gikk, og nå er jeg 20. For et år siden, i januar, etter 3 års ventetid fikk jeg en operasjon for å “utvide” skjeden, for før det var det umulig å få inn bare en finger da det føltes som jeg skulle revne og jeg var fysisk for trang, var visst født sånn. Etter dette var jeg superglad og for første gang så jeg postivt på å få meg type osv, hadde holdt på med flere, men aldri hatt sex for jeg kutta kontakten før det gikk så langt. Så jeg trodde at jeg var bedre etter operasjonen, kjente det svidde med fingrene osv, men tenkte det var normalt når du ikke hadde hatt sex før. I sommer fikk jeg meg kjæreste, gleda meg skikkelig til å ha sex for jeg visste at jeg ikke fysisk faktisk var for trang og trodde det skulle gå kjempe bra, men det gjorde det altså ikke.

    Var utrolig vondt, trenger sikkert ikke å beskrive dette da dere har det samme, men er veldig glad for at jeg ikke er alene, selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen andre å ha det slik. Så var egentlig herlig å finne denne bloggen! Men jeg har altså ennå den samme typen, vi har prøvd å ha sex veeeldig mange ganger, gikk en gang, men da holdt jeg pusten og bare tvang meg gjennom det for jeg håpte det skulle hjelpe. Men den siste måneden har det blir verre så til og med oralsex gjør vondt. Typen føler jeg ikke forstår noenting, og jeg får så sykt dårlig samvittighet for at han ikke får fullføre på en måte, selv om jeg gir han mye oralsex osv men han vil jo ha mer.. Så nå regner jeg med det blir slutt snart, han sier han forstår at det ikke er min feil, men det er allikevel min feil at han ikke får det bra nok, så er skikkelig crappy..

    Så ja, er herlig å ha fått en diagnose på det, men gynekologen sa ikke så mye egentlig, sa bare det var noen jenter på min alder som fikk den diagnosen og at det egentlig ikke er noen behandling på det. Fikk to kremer, “Pevisone” 1mg/g, som skal påsmøres to ganger daglig i 1-2 uker og ellers i perioder hvor jeg er sår(men jeg er jo sår hele tiden..), og “xylocain” 5% som skulle være smertelindrende under sex. Så jeg har egentlig ikke veldig tro på at det skal hjelpe, greit med den smertelindrende da, så kanskje det går an å ha sex, men ja jeg vet ikke. Har liksom ikke peiling hva jeg skal begynne med eller noenting!

    Uansett, supert av deg å lage denne bloggen! Beklager for utrolig langt “brev” og hvis det ble for detaljert beskrivelse av ting, men har vært så flau over å ikke kunne ha sex på en måte, har følt det var noe skikkelig galt med bare meg, så var ganske herlig å få sagt hvordan jeg egentlig har det til noen, for til typen så sier jeg det som om det er mye bedre enn det egentlig er, for han blir så skuffet hvis jeg sier sannheten og ikke vil prøve en gang, så jeg har bare gjort alt for å prøve å “please” han. Er nok ikke det lureste det heller da, men er ikke lett! Så var herlig å få sagt sannheten og vite at det kanskje(?), eller det SKAL gå bort. Er veldig åpen for tips, hvis dere vet hva jeg kan begynne med å prøve eller noe, da det går veldig i surr nå 🙂

    Veldig gøy å lese at flere av dere her begynner å få det bedre forresten, vi jenter klarer dette 🙂 Hehe!

    • Takk for at du deler tankene dine. Jeg leste alt og kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du sier.

      Ettersom jeg har gått igjennom samme prosess, håper jeg egentlig at du leser mange av mine tidligere blogginnlegg så du kan se hvilke tanker jeg har gjort meg og når jeg har gjort fremgang, og hvordan.

      Men først av alt; DU KAN BLI BRA. Og det er viktig at du tror på det.

      Jeg forstår det også sånn at du har det ganske ille nå. Når sånne ting som oralsex eller rett og slett intimitet blir vondt, så må man stoppe opp litt, og tenke på grunnen til at det gjør vondt. For det er virkelig ingen grunn til at oralsex skal gjøre vondt! Det er det mykeste og mest “gentle” noen kan gjøre med underlivet ditt egentlig.

      Så MIN (uprofesjonelle) mening er at dette gjør vondt fordi du forventer at det skal gjøre vondt, fordi du har så mange vonde opplevelser rundt sex og fordi du tenker at oralsex kommer til å lede til penetrerende sex, og dette kommer HVERTFALL til å gjøre vondt.

      Første steg er å sette deg selv først. En gutt kan klare seg leeenge på oralsex. Noe sier meg at det ikke er han som har sagt at han “vil ha mer”, men noe du tenker…? Kan det stemme?

      Så når noe gjør vondt, må du stoppe opp og ta det litt rolig igjen. Å presse deg gjennom veldig smertefull sex gjør nok bare vondt verre…

      Andre steg? Oppsøk en fysioterapeut. Fysioterapeuter ser på kroppen som en helhet. Det gjør ikke gynekologer og andre spesialister. Så hos en fysioterapeut får du jobbet med avslapning og å lære deg å få musklene til å slappe av. De fokuserer på at kroppen din skal fungere så effektivt som mulig. Dette har hjulpet meg mye.

      En annen veldig nyttig ting kan være å oppsøke en sexolog. Da får du pratet ut om alle disse tankene du har, og det tror jeg du har behov for. En sexolog er akkurat som en psykolog egentlig, bare at køen er ikke like lang for å få time, og de er kanskje mer vant til å snakke om sex og vonde tanker rundt dette. En sexolog kan også hjelpe deg med hvordan du skal kunne være intim med kjæresten din uten å gjøre noe som gjør vondt for deg.

      Hvis du bor i Oslo anbefaler jeg Storo eller HiO Mensendieck.

      Husk også å bruke kremene dine hver dag. Det er herk, men kan være med på å numme smertenervene dine noe, så du kan begynne å føle fremgang, og så smått være intim.

      Ikke tenk at du og kjæresten din kommer til å slå opp… Stol på ham, og stol på at du gir ham alt du kan av kjærlighet og intimitet. Be ham gjerne om å lese bloggen, hvis du føler jeg får satt ord på noen av de tingene du føler.

      Dette skal vi klare sammen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s