Hvordan snakke med kjæresten om vestibulitt?

De fleste har veldig mange tanker og bekymringer rundt det å snakke med kjæresten om vestibulitt. Det forstår jeg veldig godt. Derfor er det verdt å bruke et innlegg på nettopp dette.

Jeg for min del fortalte faktisk kjæresten min om dette litt gradvis. Dette fordi jeg hadde jo ikke lyst til at han skulle tenke at han “skadet” meg hver gang vi hadde sex. Jeg ville jo ha intimiteten, på tross av smerten…

Her kommer også grunnen til at du  snakke med kjæresten din om dette. Jenter med vestibulitt kan ha en tendens (slik jeg har forstått det, og opplevd det) til å sette kjæresten og hans nytelse foran seg selv og smerten. Man presser seg gjennom sex fordi man ikke vil skuffe kjæresten, og legger med dette smertefulle opplevelser på seg selv.

Jeg (og alle fysioterapeuter jeg har vært hos) mener at man ikke skal slutte å ha sex dersom du kan gjennomføre dette. Så ikke sett opp et forbud for deg selv. Men er det for vondt, så må du også lære deg å sette deg selv først, slik at du kan klare å si ifra og eventuelt stoppe dersom det er for vondt. Da er det best om kjæresten din også er forberedt på at det kan skje.

Så – hvordan fortalte jeg kjæresten min om vestibulitten?

Først fortalte jeg ham at jeg ville til gynekolog. Jeg sa det svei sånn etter at jeg hadde sex (egentlig svei det jo hele veien) og at det kunne jo ikke være riktig. Han syntes det var en god idé, men lurte på om jeg ikke bare hadde behov for litt mer foreplay og at det var grunnen til sviingen.

Så dro jeg til gynekolog og fikk diagnosen. Jeg fortalte alt gynekologen sa til meg til kjæresten min, men jeg tror det var veldig vanskelig for ham å forstå hva vestibulitt er. Jeg forstår det jo ikke helt selv, legene forstår det jo ikke helt en gang. Det er det som gjør det vanskelig. Jeg prøvde å si noe sånt som:

Vestibulitt er en stressrelatert livsstilssykdom. Stress kan forankre seg som depresjon, utslett, magesmerter, eller som i mitt tilfelle; vestibulitt. Ingen vet hvorfor, men det jeg vet er at jeg har vondt, og jeg vil ikke ha vondt. For å bli bedre må man ha flere gode sexopplevelser enn dårlige, for hjernen må venne seg til at det er mer sannsynlig at dette vil bli deilig, og ikke vondt. I tillegg må man lære seg å stoppe når noe gjør for vondt. Derfor kan det hende at jeg må stoppe midt i akten, men det er viktig at jeg tar hensyn til vestibulitten og lytter til kroppen min, så jeg ikke utsetter meg selv for mer smerte enn nødvendig. Jeg synes dette er jævlig kjipt, og jeg kommer til å trenge din støtte og forståelse for å komme meg gjennom dette. Men jeg skal bli bra, og det er mulig å bli bra!

Kjæresten min svarte med å ta utfordringen på strak arm. Han har støttet meg, hørt på meg klage, og bagatellisert vestibulitten. Han har til og med sagt at han kan klare seg resten av livet på alle andre former for sex enn penetrerende, hvis det er det jeg trenger og ønsker. (Såklart ønsker jeg ikke det, men det er godt å høre ham si det).

Av og til har han også syntes at jeg snakket for mye om vestibulitten. Jeg har til tider latt det ta alt av min oppmerksomhet, og det har vært på nippet til å gjøre meg skikkelig deprimert. Det må man respektere. Og når jeg var sikker på at han ikke hadde vansker med å takle vestibulitten, kunne jeg også slutte å engste meg så mye for den. For mye av engstelsen gjelder jo også tanker rundt hva han tenker om det, hva han føler.

Gradvis fremover i tid kom jeg til å fortelle ham for eksempel at jeg har mye vondere enn han først kanskje har antatt. At det er som å tisse i et sår når jeg tisser etter sex. At det føles veldig trangt når han er inni meg. At jeg aldri har hatt en smertefri sexopplevelse.

Jeg tror det har overrasket ham. Og jeg er til tider usikker på hvor mye man faktisk burde fortelle en kjæreste. Det er viktig at han vet om problemet så han kan ta hensyn til det når dere prøver. Ikke gå for dypt, mye foreplay osv. Men samtidig engster jeg meg for å fjerne all intimitet og sexlyst dersom han er klar over hvor ille det faktisk har vært til tider.

Her må man vel bare vurdere kjæresten sin, og hva han er i stand til å takle. Noen kan sikkert ta veldig tungt på det. Alt de vil er å tilfredsstille kjæresten sin, og å høre at det de gjør ikke bare er utilfredsstillende, men også smertefullt, må etter min mening være ganske tungt å høre.

Det viktigste er vel å forklare at det er et problem i dag, men det kan også fikses med mye hardt arbeid. Deler av det arbeidet består i å skape så mange positive opplevelser rundt sex som mulig. Dette burde også være bra for ham. 😉 Kanskje kan du gi en kveld, uten å forvente noe tilbake, for du har ikke den beste dagen. Kanskje kan han holde seg til å gå ned på deg, og ikke ha penetrerende sex hver gang dere vil være intime. Og det må gjøres klart mellom dere at dersom du må stoppe under akten, så må det være okei. Det betyr ikke at du ikke har lyst på ham. Kanskje må man bare gjøre opp på andre måter for de gangene det ikke funker helt der nede.. 😉

Jeg har også snakket med jenter med vestibulitt som får smerter bare de ligger og koser litt med kjæresten. Etter min uprofesjonelle mening, er dette fordi tanken på sex skaper angst og stramming som igjen fører til smerter. Hva med å prøve å gjøre det klart for kjæresten din at i kveld vil du ikke ha sex, uansett hva, men du vil gjerne kose litt og være intim? Dryhump, bygg opp stemningen, og etter hvert vil du få så lyst på sex at du kanskje glemmer å være anspent?

For meg er også en veldig god løsning oralsex. Oralsex har aldri vært vondt for meg, så å holde seg til det i perioder kan være en lettelse.

Jeg tror … man må bare snakke om det. Svar på spørsmålene hans hvis han har noen. Hvis ikke han har noen spørsmål så få iallefall snakket ut om hvordan dere skal takle det i framtiden.

Jo, og en ting til! Jeg oppdaterer alltid kjæresten min på hvordan det gikk for meg etter hver gang vi hadde sex. Det er ikke alltid like gøy hvis jeg ender opp med å ha ganske vondt.. MEN å dele oppturene er himmelsk, og jeg ser at det gjør ham veldig glad også. Sist gang gråt jeg av glede fordi det hadde vært så deilig. Å kunne dele det med ham er veldig viktig for meg, og jeg tror det er viktig for ham også.

PS: Synes det er kjempehyggelig hvis noen av kjærestene deres ønsker å stille spørsmål på denne bloggen, så kan vi hjelpe hverandre. Det er ikke alltid like lett å være rett fram med kjæresten sin om sånne ting. 🙂

Del gjerne hvordan dere fortalte deres bedre halvdel om vestibulitten, og hvordan de har taklet det!

EDIT: Jeg spurte kjæresten min om han hadde noen tips. Han svarte at du bare må være ærlig med kjæresten din. Dersom vestibulitten påvirker vanlig sex burde man kanskje være åpen for alternativer, og eventuelt sørge for å gi litt ekstra “kos” til gutten din… 😉 

Advertisements

15 thoughts on “Hvordan snakke med kjæresten om vestibulitt?

  1. Godt innlegg!! 🙂 Jeg deler mange av de samme erfaringene på området. Jeg tror det er viktig å være helt dønn ærlig, om så gradvis og i små doser, så i det minste ærlig. Kjæresten min har sagt at han rett og slett blir veldig lei seg om jeg ikke sier hvordan jeg faktisk har det.

    Da jeg hadde vært hos gynekolog og forstod at det var vestibulitt jeg hadde, overrøste jeg kjæresten min med brosjyrer om sviing nedentil og lenker på lenker til nettsider der det sto om vestibulitt, erfaringer, hva som er viktig, etc., etc. Det ble nok litt i det meste laget, haha, men pytt pytt! Jeg synes Oslo universitetssykehus’ informasjon på nettet er en god start. Da får man liksom også inntrykk av hvor “alvorlig” det er, og at det faktisk er anerkjent som en type diagnose. Men den er knapp, og konkluderer med at vi “vestibulittere” må stresse mindre/øve på stressmestring. Det synes jeg blir litt knapt, men da finnes det jo masse annen informasjon rundt omkring.

    (Og takk, jeg har det bra og har fremdeles smertefri sex, ref. spørsmål du stilte meg for noen innlegg sida 😉 ).

    • Hahaha, jeg kjenner til behovet for å dele informasjon om det ja! Men heller det enn andre veien, antar jeg.

      Jeg har også blitt fortalt det fra leger, “du må bare stresse mindre”. Veldig lett å si, veldig vanskelig å gjøre.

      Hihiiii blir nesten like glad når du har smertefri sex som når jeg har det! 😉 Og PS: Du hadde rett. Den e-vitaminoljen luktet fuuunkyy! Men men.

  2. Hei igjen:) Tusentakk for et kjempebra innlegg og så raskt! Er så takknemlig! Kjenner meg igjen i det du skriver, om at jeg ofte utelater hele sannheten. Sier gjerne ikke ifra at det svir og gjør vondt under akten, for jeg vil ikke avbryte noe som er godt for han, men at jeg først sier ifra at det begynner etterpå. Jeg tenkte å dele litt linker med han som vi leser sammen, og deretter bare komme med noen løsninger jeg har tenkt på vi kan jobbe med. Første bud: ikke fortsett hvis det Gjør vondt. Og jobbe med som du skriver; flere gode enn vonde opplevelser! Jeg kommer til å følge blogger din fremover, og krysser fingrene for bedring hos deg og alle andre som sliter med dette! Igjen, Tusentakk 🙂

  3. Må bare spørre om noe: legen sa til meg at det var lurt å slutte med string og bare bruke vanlige truser/hipsters, og slutte med intimbarbering. Er dette noe dere har gjort? Vil ikke slutte å barbere meg, hvis vi må kutte ned på penetrering og gå over til oral…

  4. Dette tror jeg igjen er veldig individuelt. For det ER ikke kult å føle seg heftig udigg i gigantiske bestemortruser, og da kan man kanskje bli enda mer deppa og føle seg enda mer “mislykka” enn det man allerede gjør…? På en annen side, en trenger ikke kjøpe trusene sine på Bogerud, heller. Det finnes store, behagelige truser som kan være sexy.
    Da jeg hadde det aller mest vondt, trivdes jeg best truseløs (!) i løse bukser. Litt sånn haremstil på disse buksene. Nå er ikke jeg noen moteløve heller, så det var ikke krise for meg å gå i slike bukser 😀 Kjæresten synes også det var litt ok å tenke på at jeg gikk uten undertøy. Så det var jo en trøst i det minste. Skulle/skal jeg gå i noe annet, skjørt med strømpebukse o.l., så bruker jeg vanlig truse, altså ikke string. For min del har det viktigste vært å gi rom og luft til områdene der nede. Man kan jo ikke akkurat si det er luftig med string! Andre synes jo også at det gnager, sånn fysisk.
    Når det gjelder barbering, så tror jeg kanskje poenget er at man skal la ting være litt i fred der nede. Ikke skrape og skjære og irritere huden. Et alternativ kan jo være at du ikke “skinner” deg helt, men nøyer deg med en opprydning, hvis du skjønner? 🙂 Men så må jo kjæresten din synes at det er greit at du har litt vekst der nede. Noen er jo pripne på den slags, og det skal man respektere….

    Takk, Monireb ❤ Jeg synes denne bloggen din er så utrolig bra! Du skriver så fint om ting, og jeg håper og tror du har mange lesere. Jeg heier på oss!!!

  5. Josef Ekgren er faktisk veldig tilhenger av å “barbere musa” som han kaller det! Det er rensligere og du barberer ikke på det irriterte området uansett. Ser ingen grunn til at du skal slutte med det!

    Når det gjelder stringtruse kan det derimot være en idé å ta pause. Mange opplever hvertfall irritasjon fra både stringtruser og trange bukser. De kan hvertfall klare å nå inn til det irriterte punktet. Jeg ville kjent etter litt selv tror jeg. Jeg for min del har ikke sluttet med stringtruser fullstendig, men varierer en del. 🙂

    Jeg er bare glad for å hjelpe deg forresten 🙂 er hyggelig å være til nytte for noen.

  6. Fint å høre om hvordan andre tar opp temaet med kjærestene sine 🙂

    Jeg og kjæresten ble sammen før jeg fikk smerter, så sånn sett har både han og jeg måttet gå gjennom alt dette sammen. Jeg var veldig nervøs for å snakke om det i begynnelsen, men det var mest fordi temaet er så vanskelig, jeg hadde jo problemer med å snakke om det med leger og gynekologer også. Jeg har sagt fra til han stort sett alltid når det har gjort vondt, og sagt alt jeg har fått vite av leger og gynekologer til han. Vi har på en måte stått sammen gjennom alt det vanskelige, noe som i hvert fall har hjulpet meg veldig.

    Å snakke om smertene er ikke så vanskelig tror jeg, det vanskelige er når vi skal snakke om hvordan det påvirker forholdet vårt og sexlysten, og hvordan vi bør håndtere dette videre. Jeg blir redd for at ting ikke vil bedre seg, og at det kanskje blir for mye for han å håndtere. Men til nå (i over 4 år med smerter) har vi holdt oss sammen, og jeg vet at han elsker meg til tross for at det er litt vanskelig for oss!

    Når det kommer til intimbarbering og truser: man må nok bare kjenne etter selv hvordan det påvirker smertene der nede. For meg er ikke barbering et alternativ, for da kjenner jeg at det blir værre. Jeg har også byttet til å kun bruke truser av bomull (og så mye bomull som mulig! de jeg bruker er fra Pierre Robert og er vel 93% bomull). De “puster” mye bedre og jeg føler i hvert fall at det hjelper på plagene. De jeg liker best har høyt liv, jeg synes i hvert fall at det er sexy 😉 Og kjæresten min synes jeg er mest sexy når jeg er komfortabel.

    Nå er det jo litt usikkerhet rund hva jeg faktisk har, om det er vestibulitt eller lichen planus. Jeg tror egentlig det ikke spiller noen rolle hvilken av dem jeg har for plagene sin del (det skal visst være veldig likt), men jeg er redd for å miste tilknytningen jeg har til dere andre som også sliter med vestibulitt. Det har hjulpet meg veldig å se hvordan andre hånderer dette, og det er jo faktisk en del forskning gjort på det med tanke på behandling og slikt. Lichen planus derimot – vet ingen årsaken til eller hvordan det kan behandles. Og det er enda færre informasjonskanaler til det enn til vestibulitt. Jeg krysser fingrene for vestibulitt. (Selv om det er veldig rart å håpe at man har vestibulitt…)

    • Veldig godt sagt! Takk for at du deler tankene dine rundt dette. 🙂 Vet du noe om forskjellen mellom lichen planus og vestibulitt eller? Hva er det for noe?

      Uansett hva du har kan du alltid vende deg til oss vet du. Vi sliter med smerter og stress og hvordan håndtere det. Hva man kaller det er virkelig ikke så viktig.

      • Man tror at lichen planus kan skyldes en unormal immunreaksjon (altså at det er en autoimmun sykdom i huden) som kan komme av en virusinfeksjon. Symptomene er smerter, kløe, sårhet og ubehag ved samleie. Det diagnostiseres ved å ta en hudbiopsi (kutte av en hudbit) av slimhinnen. Det er veldig vanskelig å behandle, men man kan bruke kortisonkrem. Og man har høyere sjanse for å få kreft i hudområdet som er rammet. (dette er litt random informasjon fra blant annet Oslo Hudlegesenter)

        Det gynekologen min sa, var i hvert fall at vestibulitt og lichen planus “arter seg” ganske likt, men at de behandles forskjellig. Og at smertene man har med vestibulitt er mer konsentrert rundt skjedeinngangen mens med lichen planus er de mer “flekkvis” og spredt, også i området lengre opp ved klitoris, for eksempel. OG vestibulitt har psykiske sider (stress), mens lichen planus kun er “fysisk”. Jeg tror han var ganske opprørt over å kanskje ha feildiagnostisert meg. Som heller ikke er så gøy å se når man selv er veldig sårbar. (Hvis gynekologen faktisk synes synd på deg, betyr det vel at det er ganske ille…)

        Så nå får vi se hva som skjer, jeg får svar på biopsien i slutten av neste uke tror jeg. Gruer meg veldig!

  7. Åja. Har du vondt oppe ved klitoris og sånn også? Så mye føkka som kan skje med kroppen vår ass. 😦 Uansett finnes det behandling for begge deler da? Du får oppdatere (hvis du vil) når du får svaret. Ønsker deg masse lykke til, og har troa på at du kan takle det uansett hva det viser seg å være!

  8. Hei igjen!
    Gynekologen min ringte meg i dag og sa at det er lichen planus jeg har. Så nå har jeg akkurat vært på apoteket og hentet kremen Dermovat, som jeg skal bruke i skjeden og rundt hele skjedeinngangen de neste ukene. (Det er den sterkeste steroidkremen de har på apoteket). Han virket ganske sikkert på at jeg da ikke har vestibulitt, MEN (jeg har også vært hos psykolog/sexolog i dag) psykologen min mener at lichen planus ikke utelukker vestibulitt, men heller at det er årsaken til smertene, altså har lichen planus ført til vestibulitten. (Han er spesialist innen sexologi og har behandlet veldig mange jenter og kvinner med smerter i underlivet).

    Vet ikke helt hvem jeg skal høre på.

    Og selv om jeg håpet på at det ikke var lichen planus, tenker jeg nå at det i hvert fall er bra at jeg har fått riktig diagnose, selv om det er en diagnose jeg ikke vil ha (hvis du skjønner hva jeg mener). Håper jeg blir bedre av den nye behandlingen i hvert fall 🙂

    • Så da var det altså lichen planus. Jeg håper du ikke tar det for tungt. For uansett hva du har er du velkommen hit til å prate og dele tanker og følelser, og uansett er det en utfordring du skal klare å takle.. 🙂 Når det gjelder ulike meninger blant leger… Gud, jeg vet ikke… Hva gir mening for deg og kroppen din synes du? Kanskje prøv første behandling og se hva som skjer! Masse lykke til!!

  9. Det gikk veldig bra å snakke med kjæresten! Han leste linkene, og det første han sa at dette kom til å gå bra. Det virket som han synes jeg tok det alt for tungt, og at vi ikke skulle tenke så mye på det, at vi måtte fokusere på at det ordner seg. Jeg tenkte litt for meg selv “Herregud, leste du ikke? Det ordner seg ikke.” Men jeg vet jo at jeg må tenkte akkurat det: Ikke stresse, å tenke at dette går fint. Når kjæresten min har troa, hjelper det for meg også. Og det er deilig å vite at nå synes både han og jeg at jeg må si ifra med én gang det gjør vondt. også gjør vi det annerledes.

    • JEEEJ! 😀 Der ser du. Vestibulittkjærestene er de flotteste..! 😛 Hahaha. Hør på kjæresten din. Ikke ta det for tungt. Ta den som en utfordring du skal takle, og belønningen for å takle den er den beste i hele verden. Deilig, intim, smertefri sex som gjør forholdet ditt enda bedre enn det er i dag. 😉

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s