Tips

Legg deg ned på ryggen med beina strakt ut.

Ligg komfortabelt og prøv å ikke røre deg så mye. Begynn å puste dypt. Når jeg sier dypt, så mener jeg at du skal trekke inn pusten og kjenne hvordan brystet hever seg, lungene utvider seg og presser ribbeina ut til siden. Pust ut. Trekk pusten enda dypere, og kjenn hvordan magen hever seg til den lekre gravidmagen du kan lage uten å faktisk være gravid. Pust ut. Trekk pusten enda dypere, og visualiser at pusten beveger seg helt ned til underlivet ditt. Kjenn den samme effekten i underlivet, hvordan luften pustes inn og presser ned på underlivet fra innsiden, og hvordan luften liksom passerer gjennom når du puster ut igjen. Pust med hele kroppen, og kjenn alle spenninger slippe tak når du puster ut.

Pass på at du tar deg god tid med pusten, og at du har et lite mellomrom mellom innpust og utpust hvor du faktisk ikke puster i det hele tatt.

Nå: Nyt det. Gjør det i tre pust, gjør det i ti minutter. Gjør det under denne sangen.

Advertisements

15 thoughts on “Tips

  1. Hei!

    Så fin blogg du har! Og takk for at du skriver så fint – det er herlig å lese!

    Jeg har også vestibulitt. Oj, der skrev jeg det bare! Vanligvis liker jeg ikke å si at jeg har det…for jeg har det liksom bare “litt”, det vil si: Det finnes jenter som er hardere ramma av vestibulitt enn meg. Men jeg har det, altså. Litt. Jeg har vestibulitt.

    Det vil ta altfor mye plass her hvis jeg skal fortelle alt om meg og hvordan jeg påvirkes av diagnosen, men jeg kan jo fortelle litt. Jeg har hatt vestibulitt i snart halvannet år. Jeg har også såkalt “tendenser” til vaginisme, men heller ikke der er jeg særlig hardt ramma. Jeg fikk dette etter en vanskelig sommer og høst i 2012.
    Etter mye om og men kom jeg meg til Ekgren i januar, og har nå fått et lite opplegg for å bli kvitt dette. Jeg synes det var supert å være hos ham. (Jeg har vært hos Kirschner også, i fjor var det vel, men der fikk jeg egentlig bare beskjed om å ta det litt med ro. Det var det. Det hjalp ikke akkurat så mye).
    Nå har jeg fått diverse medikamenter og en øvelsesserie jeg skal gjøre. Det likner mye på det du skriver om. Jeg synes jeg merker bedring, ganske mye også, faktisk! Og det er fantastisk. Men det går opp og ned. Det kjenner du til, ser jeg. Og de dagene jeg har det skikkelig skitt, tenker jeg at ingen ting av det jeg gjør hjelper. Men det stemmer jo egentlig ikke.

    Jeg tenkte å si et par ting jeg har tenkt på ang. stress. Jeg har ikke sett den videoen du har lagt ut, men jeg skal definitivt gjøre det! For dette med stress er så vanskelig, synes jeg. For jeg liker å være stressa, på en måte. Det vil si: Jeg liker å være aktiv! Jeg liker å gjøre mange forskjellige ting. Det gir meg noe. Jeg får energi av å holde på med ting! Det er det som er problemet. For jeg liker å gjøre det som gjør meg stressa, men jeg liker ikke AT jeg blir stressa av det. Jeg VIL jo lese masse, jobbe, trene, være sosial, ha det fint med kjæresten etc. etc., det er jo selve livet, det er jo dødskult, men så blir jeg stressa av det. Av en eller annen grunn. Og det er DET jeg IKKE VIL. Jeg får høye skuldre av alt jeg skal rekke, og vondt i magen (og fitta!) over alt jeg ikke rekker, men BURDE ha rukket…. Skjønner? Jeg VIL jo ikke ha det sånn, jeg VIL ikke blir stressa av tingene jeg synes er kult. Men jeg blir det. Og hva skal man gjøre da? Stoppe med alt som er gøy? Slutte å være sosial? Slutte å gå i trange jeans? Trappe ned med lesing, trening, jobb? Legge begrensninger på sexlivet? Ja, man må vel det? Vestibulitten sier jo ifra at man må det. Tenke seg om på nytt, legge om livsstilen litt. Okay, så gjør man det. Men hva så? Jeg blir lei meg av det, jeg. Jeg blir lei meg av å måtte finne meg i at man må “høre på” vestibulitten.
    Hm, går det da kanskje for langt? Trekker jeg det for langt i den andre retninga? For man skal jo leve – man skal jo gjøre det man vil og forsøke å være lykkelig, skal man ikke?
    Spørmålet jeg ofte stiller meg er: Hvordan skal jeg finne balansen i livet mitt?
    Hvor går grensa for hva jeg kan tåle av “stress” før det bikker over til å utvikle/forverre vestibulitt, og hvor går grensa for fenomenet “å la seg begrense av den”? Jeg vet ikke. Jeg sliter med å finne ut av det. Foreløpig er jeg mer på den sida der jeg føler vestibulitten begrenser meg. Jeg liker det ikke, men enn så lenge “safer” jeg og forsøker å gjøre meg selv så lite “stressa” som mulig. Men jeg savner å være aktiv og ha mange jern i ilden. Jeg vil tilbake i toppform en dag. Men da skal jeg ha funnet balansen. Og jeg skal være supergod på såkalt stressmestring. Og jeg skal ha funnet teknikken for hvordan man kan omgjøre “stress” til “ikke-stress”. (Noe jeg antar den filmen handler om?) Jeg skal gjøre masse kult uten å utvikle vestibulitt. Da skal jeg gjøre alle tingene som før forverra vestibulitten uten å merke noe til verken stress eller vestibulitt. Jeg skal lese masse, jobbe, trene, være sosial, presse meg inn i trange jeans, ha deilig, deilig, deilig sex med kjæresten….ofte! Jeg skal gjøre det! Men jeg er ikke der helt ennå.

    Dette ble en MEGALANG kommentar likevel. Les den den som orker 🙂
    Du som driver bloggen: Du skal vite at den er kjempefin! Og virkelig til nytte. Jeg skal fortsette å lese den (og kanskje kommentere litt…men ikke så mye som denne gangen). Jeg håper du blir frisk snart. Stå på – jeg heier på deg.

    T.

    • Hei! Takk for kommentar og tanker. Jeg forstår tankegangen din veldig godt. Greia er at jeg også har vært hos disse gynekologene som bare har bedt meg om å roe ned. Ikke ta skolen så seriøst, ta deg tid til å ta deg fri, ikke driv med så mye. Jeg har heller aldri likt tanken på dette. Jeg ønsker å ta vestibulitten seriøst, men jeg ønsker ikke å la den begrense livet mitt. Andre klarer det samme livet, så for meg må det være noe annet jeg gjør feil, enn å bare gjøre mye. For meg har det alltid vært viktig å finne ut hva som er annerledes med meg, hva er det jeg gjør annerledes som har gjort meg syk. Hva er det som egentlig stresser meg. Og det er etter å ha funnet ut disse tingene, og tatt tak i disse tingene, at jeg har begynt å bli bedre! For meg handlet det derfor ikke om å gjøre mindre. Jeg er fortsatt på skolen 8 timer om dagen, og trener 2 timer 4-5 ganger i uka. Det er hodet mitt jeg jobber med. Hodet mitt, hvordan jeg tenker på ting, og i tillegg evnen til å få musklene mine til å spenne av når jeg slapper av. Man slapper ikke av selvom man “slapper av”, hvis du skjønner hva jeg mener…

      Hvis du ser videoen tror jeg du vil forstå litt mer hva jeg mener! Der er det snakk om å bruke stresset på en positiv måte. Vi kan ikke gå igjennom livet uten å bli stressa. Vi kan ikke gå igjennom livet uten å gjøre ting! Det kan ikke være den riktige løsningen å bare la vær å gjøre disse tingene.

      Jeg merker at jeg sliter med å uttrykke meg helt klart om dette. Det er rett og slett fordi jeg over det siste året har lært så vanvittig mye, og gjort meg opp så mange tanker om dette. Jeg kan prøve å skrive et innlegg en dag om hva jeg mener vil være den riktige behandlingen for oss. Eller så kan vi bare diskutere det her i kommentarfeltet, du og jeg. 🙂 Si hva du synes om videoen, og om du skjønner noe av hva jeg mener etter å ha sett den… 😉

      • Hei igjen!
        Ja, det er supervanskelig å uttrykke seg klart om dette her, men jeg forstår godt hva du mener, og jeg synes du egentlig får det fram klart og tydelig! 🙂
        Det er interessant det du skriver om at andre klarer å gjøre mye og leve det livet du også gjør, uten å bli syke, så derfor må det være noe annet du gjør/gjorde «feil». På mange måter tror jeg du har rett, og jeg tror det absolutt er mulig å lære seg til å stresse «riktig», eller hva man nå måtte kalle det. Jeg har sett videoen om stress nå – den var jo veldig fin! Og det er klart mye handler om innstilling og hvordan man ser på stress som fenomen. Hvis man klarer å endre en tidligere dårlig innstilling til en bedre, og som du skriver (og som videoen viser) klarer å bruke stresset på en positiv måte, da vil vi komme langt. Det er jo utrolig hva som går om man bestemmer seg for det.
        Likevel slår det meg i blant at selv om jeg sier at jeg liker å ha mange jern i ilden, så burde jeg kanskje i noen tilfeller ta hintet fra kroppen når den gjør meg syk. Og da ta hintet i form av noe annet enn å endre synet på stress. For selv om jeg er enig i dette med at det må være noe vi gjør feil når vi stresser, så tenker jeg at man ikke skal kimse av at kroppen sier fra. Kanskje vi i blant også må akseptere at kroppen ikke tåler så mye «aktivitet» som vi gjerne vil gjennom? Hvis det ga noen mening. Man er ulike, og noen tåler «stress» bedre enn andre, selv om man skulle like å gjøre det som gjør en stressa og syk. Så ja, man kan nok lære seg til å stresse på en god måte, lære seg til at stress ikke er noe negativt etc., etc., men samtidig må man ikke glemme seg selv og la være å vurdere situasjoner fra gang til gang. Scenario: «Ok, det er kjempeflott at Per klarer å jobbe ti timer hver dag, pumpe jern, synge i kor OG drive veldedighetsarbeid. Han er det nærmeste man kommer overmennesket. Jeg kunne ønske jeg også var slik, men det er jeg ikke. Jeg gjør alt jeg kan, og det er vel så bra!»….. Altså, det er lov å si at man gjør nok, på en måte.
        Men! Så skal man ikke havne i den fallgruva og tro man er helt «invalidisert» heller.
        Æsj, det er vanskelig dette!

        Man er jo så utrolig forskjellige, men jeg vet (tror i hvert fall) at det i mitt tilfelle handler om en kombinasjon av tre ting: For det første må jeg lære meg å «stresse riktig»; altså ikke tenke at «nei, nå stresser jeg, nå blir jeg sykere», men heller tenke at «ok, det er litt mye å gjøre om dagen, men jeg liker det jo!» For det andre tar jeg meg selv i å gjøre om alt på agendaen min til stress – selv om det dreier seg om et koselig møte med venner f.eks. Det er en ufattelig dårlig uvane! Det må jeg slutte med! Men for det tredje, og på den andre sida, tror jeg at jeg også i blant må gi meg selv lov til å si at jeg ikke orker mer akkurat nå. Jeg trenger en time på sofaen.

        Skriv gjerne et innlegg om dette en dag, hvis det ikke, hehe, blir stress 🙂 Det er fint å lese det du skriver!

        Alt godt så lenge.

  2. Absolutt, jeg er helt med på det du sier. Det er også veldig viktig for meg å presisere at jeg tror grunnene og løsningene er forskjellige for vestibulittjenter. Jeg liker at du har tenkt over hva slags stress det er som du må endre eller fjerne. Det tror jeg er viktig. Jeg er for eksempel veldig flink til å ta meg alenetid, eller en time eller tre på sofaen. Det jeg er verre på er den gnagende følelsen jeg lar spise i vei på meg når jeg har noe jeg skulle ha gjort, når jeg ikke er bra nok på noe osv. Men som du sier er det vanskelig å finne ut av. Og man vet jo ikke om man har rett før man merker en forbedring på grunn av endringene du har gjort. Så man må bare prøve seg tålmodig fram, og se om man får noen respons på det. Hvordan ligger du ann akkurat nå egentlig? Har du merket noen forbedring? Hvor mye svir det når det først svir? 🙂

    Ha en fin dag!

    • “Prøve seg tålmodig fram”, ja…. Det var det med denne tålmodigheten, da! Akkurat det synes jeg er vanskelig. Jeg er ganske utålmodig av meg, og tåler rett og slett ikke at ting tar tid – blir irritert av det. Og det er jo skikkelig dumt, for det virker jo som tålmodighet er nøkkelen til mye her.

      Hm, akkurat nå er det litt vanskelig å si hvordan det ligger an, egentlig. For de siste ukene har det gått veldig opp og ned! Jeg tror det har litt sammenheng med at humøret til tider ikke har vært på topp. De dagene det har vært tungt, har det kjentes verre ut, og så har humøret blitt verre igjen på grunn av det. Du kjenner til den onde sirkelen der. Andre dager har jeg hatt mye energi, ting har føltes bedre og jeg har til og med hatt sex 🙂 Og det er jo slettes ikke verst! Da blir humøret straks enda mer superbra, det kjennes ut som det svir mindre og jeg kommer inn i en god og positiv tankegang. Rart det der!
      Men jeg skal driste meg til å si at det sånn rent fysisk stort sett den siste tida har vært tålelig: Lite/ingen sviing; dvs. noe svie ved lang stillesitting (på harde stoler f.eks), men ellers “bare” ømt og vondt og stikkete ved berøring. Men som sagt; det er dager der det heller ikke er SÅÅ vondt ved berøring, og da åpner det seg muligheter for litt intimt samvær 🙂 …Jf. det du skrev tidligere om smerteskalaen og når det er “verdt” å gjennomføre et samleie f.eks., og når det ikke er verdt det. Så trass i at det går i berg- og dalbane er det helt klart bedring fra januar da jeg var hos Ekgren.

      Hva med deg?? Klarer du å holde det stabilt? Dersom du har peroider der du føler deg bedre: Klarer du å finne noen fellesnevner til de periodene? Hva gjør du riktig, tror du?

      Ha en fortsatt god uke!

      • Jeg har på en måte svart deg i et nytt innlegg nå.. Men jeg kan jo svare deg her også. 😉

        Jeg hadde en periode hvor jeg ble mye bedre for hver gang jeg hadde sex. Jeg var mindre stresset fordi jeg hadde tatt tak i ting som stresset meg mye, jeg hadde et bedre forhold til menneskene rundt meg, og jeg gjorde øvelser hver dag.

        Nå har jeg derimot vært lat, jeg har stoppet med øvelsene, og jeg har måttet avbryte et samleie på grunn av smerter. Jeg er fullstendig tilbake på scratch, og jeg er sint, skuffet, lei meg og bare frustrert. Men samtidig vet jeg at jeg ikke har jobbet for å bli bedre, jeg datt av lasset isteden. Noe som er skuffende i seg selv. Men på mandag begynner jeg på nytt behandlingsløp, og da skal jeg skjerpe meg og ikke gi opp!

        Under behandlingen så følte jeg forresten at det var mye lettere å få bukt med spenningen i vaginaen sammenlignet med sviingen. Sviingen slipper liksom ikke helt tak føler jeg… Har du kjent noe på det, hva det er du klarer å påvirke og ikke?

        Håper det går bra med deg. Og beklager for sent svar, jeg så aldri at du hadde svart meg!

        🙂

  3. Hei igjen!

    Nå så jeg at du hadde svart meg! Jeg var lenge innom ofte for å se om du hadde skrevet noe, men forsto at det sto litt stille….. og da glemte jeg det litt. Så fint å se du er tilbake! 🙂 Og du trenger ikke beklage noe!

    Leit å høre at ting er blitt vanskeligere igjen. Er du helt tilbake der du var, altså? Det er ikke sånn at du “bare” har tatt noen tilbakeskritt? Jeg tror i hvert fall at det er viktig å skille mellom tilbakefall og tilbakeskritt. Min erfaring sier at vestibulitt er noe som kan gå i vanvittige bølgedaler, og det kan gå fra smertefullt til nesten smertefritt på bare få, få dager. Jeg opplever det slik at min vestibulitt stadig blir bedre, sakte, men sikkert, men at det på veien kan stoppe litt opp og ta noen tilbakeskritt. Jeg har akkurat vært inne i en super periode, men nå er det litt verre igjen. Det kom helt plutselig! Over natta omtrent! Og jeg kjenner meg veldig godt igjen når du sier du blir skuffa og lei deg og sint. For tenk alt du har jobba! Selv om det er utrolig vanskelig, tror jeg det likevel er viktig at man forsøker å tenke at ingen ting er forgjeves; at det ikke er sånn at det man har gjort tidligere for å bli bra er forgjeves bare fordi man tar noen tilbakeskritt (jeg velger å kalle det det 🙂 ).

    Ellers er jeg enig i at sviinga er verst å bli kvitt. Jeg har vært utrolig streng med meg selv med disse knipeøvelsen; har holdt på nå i nesten fire måneder, og er utrolig mye bedre når det gjelder spenninga/trangheten. Den sviinga føler jeg liksom sitter i “kjøttet” – huff, grusomt uttrykk, og det har ikke så mye med musklene å gjøre. Hvis du forstår? Når det svir veldig hos meg, blir jeg imidlertid mer stiv i musklene, så det har jo en viss sammenheng. Jeg kan faktisk bli utrolig øm i hele setemuskelen og nedover baksida av låret. Bare på venstre side – det er også der sviinga er verst når den er der. Da hjelper det med litt rumpemassasje av kjæresten, utfall, utstrekking og tøying. I tillegg er ingen ting som en gåtur/joggetur og masse søvn. Jeg blir alltid litt stressa når jeg får vondt andre steder pga. vestibulitten, for da føler jeg liksom at den sprer seg til hele kroppen. Men jeg prøver å tenke positivt, og jeg VET at den kan bli/blir bra – det har jeg jo erfart. Derfor er det viktig å holde fast ved den følelsen og vissheten om at ingen ting er forgjeves, og at det faktisk kan bli bedre. 🙂 (Jeg kaster meg ut i fortvilelsen noen ganger jeg også, altså, gråter mye og synes synd på meg selv. Men jeg prøver så godt jeg kan å være positiv).

    (Et lite ps til slutt: Jeg tror også hormonelle svingninger har mye å si for vestibulitten. Det er jo en vitenskap i seg selv disse hormonene, og mye kan sies. Men det var bare et lite ps…. P-piller og den slags KAN jo virke inn. Selv har jeg hormonforstyrrelser og går på medisiner for det. Derfor kan jeg ikke gå på p-piller – har prøvd det, det var grusomt. Når hormonene er i naturlig balanse hos meg, er alt mye bedre. Og sånn midt i syklusen er ting enda bedre. Kanskje noe å gjøre med eggløsning?? Synes det er urettferdig at det er jenter som må gå på p-piller. Når kommer manne-p-pilla eller noe liknende???)

    • Hei! 🙂
      Tidligere har jeg hatt noen tilbakeSKRITT, som har medført at det svei litt mer enn forrige gang. Det er jo frustrerende det også. Men denne gangen var det så vondt og trangt at jeg ikke klarte å gjennomføre et samleie. Det sjokkerte meg, for det er det verste det noen gang har vært for meg. Til sammenligning med meg på mitt beste, hvor det bare svir i et halvt minutt etter samleie, svei det nå i to dager etter samleie (et samleie som ble gjennomført kanskje en uke etter dette mislykkede forsøket). Så ja, jeg ser på det som et tilbakeFALL.

      Meeen samtidig prøver jeg å tenke at ettersom vestibulitt kan falle så fort tilbake, så kanskje det kan forbedre seg like fort også. Så nå har jeg endelig kommet i gang med fysio igjen, og jeg gjør øvelser hver kveld. Det er jo ikke noe annet å gjøre enn å begynne påan igjen, og ikke la seg selv stoppe, for da VIL man falle tilbake igjen. Heldigvis fikk jeg bli med på enda en behandlingsperiode på Mensendieck, som fungerer som et veldig bra spark bak for meg! 🙂 Så nå er jeg igang igjen! Yaaay.

      Veldig interessant å høre andres erfaringer med sviingen! Jeg er helt enig med det du sier om “kjøttet” (haha!). Det er derfor jeg har så vanskelig for å forstå hvordan jeg skal bli kvitt det. Men det er vel noe med å skaffe blodsirkulasjon dit, det tror jeg er en stor del av taktikken hos legene. Kremen hjelper jo også litt, men bare når du bruker den, hvis du skjønner hva jeg mener. Jaja, det er vel bare å fortsette å prøve. Jeg HAR jo kjent minskning i sviingen også, selvom jeg ikke har fått den til å gå helt bort! Så det må jo være mulig.

      Jeg går jo på p-piller… Men jeg hadde vondt under sex før jeg begynte på prevensjon også.. Så jeg har aldri trodd at det har noe med det å gjøre egentlig! Og jeg kjenner ikke noe særlig til bivirkninger av p-piller, så jeg tror egentlig kroppen min egner seg greit for det..

      Oppdater meg hvis du finner ut noe lurt for å bli bra! 😉 Eller om du blir helt bra! Da VIL jeg høre fra deg!! ❤

  4. Hei,kjæresten min har også partiel vaginisne og vestibulitdritt,gikk det over? Er ikke så mange menn som deler med hverandre,dette var d beste jeg fant. Og jeg hater vestibulitdritt! Er jo ingenting som fungerer! Og…vi kan ikke hjelpe,hvordan er det med partner?

    • Å, så interessant å høre fra en gutt! Hei, og velkommen! 🙂 Jeg vil selvfølgelig gjerne hjelpe deg. Min kjæreste er veldig forståelsesfull, og det er den første og viktigste tingen du kan gjøre for henne. Forstå at hun synes det er kjipt, og betrygg henne om at det ikke vil gå ut over forholdet deres. Deretter gjelder det å tilpasse seg. Vestibulitten varierer gjerne. Min kan være så ille at jeg ikke kan gjennomføre samleie, men den kan også være så bra at jeg kanskje bare kjenner et minutt med sviing etter samleie. Vi VIL også ha sex! Så etter MIN mening er det viktig å prøve. Å måtte stoppe gjør ingenting. Oralsex er for meg derimot et fullstendig smertefritt alternativ, så jeg og kjæresten min har endt opp med å ha mye mer oralsex enn vi har penetrerende sex. Og dette er jo bare hyggelig, eller?? 🙂 69 kan også være en idé for gjensidig nytelse.. 😉

      Vestibulitt kan gå over – hvis du jobber for det. Jeg har klart å bli mye bedre siden jeg begynte med behandling, men har heller ikke klart å bli helt bra. Tilbakefall kan også skje utrolig lett, jeg er for eksempel ikke på mitt beste nå, men jeg prøver å komme meg opp igjen. Øvelser, øvelser, øvelser. Det er trikset.

      Så vil jeg også si at det kan være sunt å bagatellisere det litt.. Det gjorde kjæresten min for meg, og jeg satt veldig pris på det. Finnes det NOE intimt dere kan gjøre, om det er oralsex eller bare å kose, eller gå nakne rundt hverandre eller kline… Uansett, bruk det dere har, alt trenger ikke å handle om penetrering og at hun skal stålsette seg for potensiell smerte når hun bare vil være intim med kjæresten sin. Samtidig trenger man ikke snakke om det hver dag heller. Av og til er det greit å legge vestibulitten litt bort. Ellers vil alltid sex handle om vestibulitt, og det er ikke noe kult. Det er lov å bagatellisere også! 🙂

      Jeg har også funnet at å gi kjæresten min blowjobs er en ganske fin ting, da jeg kanskje ikke har lyst til å ha sex eller føler ikke at kroppen min er klar for det, men jeg kan fortsatt tilfredsstille ham, noe som igjen tilfredsstiller meg. 🙂 Håper dette hjalp. Ta kontakt igjen hvis du lurer på noe! 🙂

  5. Kjæresten min driver også med øvelser og jobber med det, var bare vulvaklinikken i Oslo som kunne hjelpe, har du også oppsøkt psykolog? Merket at hun ble mer livsglad etter det, så bynte hun med fysio og gjøre noe øvelser, Nå er vestibulitten (tilsynelatende) blitt borte, men nå er det bare stramt, slik som du sikker vet, hvordan vendte du deg til å ha sex igjen? Du har et godt poeng når det gjelder bagatelliseringa av det, vet ikke hvor lenge du har hatt det, men 1 år og 5 måneder er bra lenge uten sex, typen din må være en bra fyr! Vi prøvde å ha sex for en måned siden, men det var helt jævlig, var helt utrolig trangt og hun begynte å gråte, var det slik at det er noen dager det ikke gjør vondt, og noen dager hvor det er like stramt som vanlig? Vestibulittdritt..

    • Jeg går jo som sagt til poliklinikken til Mensendieck på Høgskolen i Oslo. Koster 50 kr gangen, og det var først da jeg begynte å gå der at jeg begynte å bli bedre!

      Jeg har ikke oppsøkt psykolog, men jeg har tenkt på det, og jeg tror det er utrolig lurt. Jeg har gjerne masse tanker om dette, og av og til kan det til og med bli litt mye for kjæresten min og de andre rundt meg. Alt kan ikke handle om vestibulitt hele tiden. Har man en psykolog får man derfor tatt ut alle tankene der! Og det tror jeg gjør alle godt.

      Hvis det er så trangt som du sier nå, så er nok vestibulitten ikke borte… men hvis hun har klart å bli kvitt sviingen og bare har igjen stramheten, så er det store fremskritt. Jeg er litt i tvil på om hun kanskje sier til deg at hun er bedre for at du ikke skal bekymre deg for det mer… En tendens for oss “vestibulittjenter” er jo at man gjerne presser seg gjennom smertefull sex for å tilfredsstille en gutt, mens man lar det gå ut over sin egen helse.. Derfor er det faktisk viktig å kunne si at “Nei, vet du hva, i dag er ikke dagen.” Da begynner man å sette seg selv først.

      Som du sier, 1,5 år uten sex er LENGE. Derfor må man finne løsninger, andre ting å gjøre. Jeg har jo sex, til og med penetrerende.. Men av og til er det fint å bare gjøre alt det andre også, som ikke krever mental forberedelse på smerte og bevisstgjøring på at jeg må slappe av i bekkenmuskulaturen.. Dessuten er oralsex så mye BEDRE for meg, så hvorfor ikke gjøre mest av det som føles best? 😉 Kan du gå ned på henne uten at dette gjør vondt, så ville jeg utnyttet det! Da får hun en positiv assosiasjon til sex, hun kan kjenne på “den gode følelsen” av at det gikk bra, av at sex og smerte ikke er synonymt, og av å ha denne intime stunden med kjæresten sin uten at hun trengte å bekymre seg for smerter. Du vil jo vinne noe på det også! Men la henne av og til kanskje til og med få noe uten å kreve noe tilbake, sånn at dere sakte men sikkert skaper en trygg, deilig og ustressende sexuell situasjon.

      Som du sier, kan vestibulitten av og til være ille og av og til være bedre. Du har gode og dårlige dager. Noen kjenner med en gang de står opp om det er en god eller dårlig dag, andre må rett og slett prøve å ha sex for å se om det kan gjennomføres. Uansett betyr det ikke at det trenger å gå dårlig i dag fordi det gikk dårlig for en uke siden. Men det kan være veldig nedbrytende for henne å bare ha disse “failure”ne, så jeg ville anbefale å neste gang bare ha oralsex eller noe slikt, uten dette presset av at “Nå skal vi prøve å ha sex igjen!”.

      Jeg klarer dessverre ikke å fatte meg i korthet… Tror du dette er noe som kan hjelpe?

  6. Så fint du har kommet i gang igjen med behandling! Stå på! Da blir det stadig bedre – og HELT bra til slutt. Du har jo selv erfart at det faktisk er mulig å få det bedre, så man må bare forsøke å holde ut den perioden alt kjennes vondt og vanskelig. Husk å finne på noe gøy på dager der alt er dritt, da – et eller annet, hva som helst som gjør deg glad! 🙂

    Når det gjelder sviinga og blodsirkulasjon tror jeg du har helt rett. Knipeøvelsene skal nok i utgangspunktet hjelpe både på stramheten og sviinga i huden. Siden jeg har merka så mye bedring i stramheten, men fremdeles til tider merker en del sviing, har jeg forsøkt å lete etter alt mulig av matvarer som kan styrke hud/slimhinner. Googler mann “kosthold slimhinner” eller “kosthold styrke slimhinner” eller noe liknende på engelsk, får man opp mye rart, haha! 😀 Har ikke turt å prøve noe annet enn en sterk ingefærdrikk (vann kokt på ingefær + sitron + honning)…..tror ikke det hjalp sånn kjempemasse, men sunt og godt er det jo.

    Til Marcus: Jeg slutter meg til alt som står ovenfor!! – og det er veldig interessant å lese en gutts erfaringer. Også jeg tror det er et kjempegodt poeng at man til tider bagatelliserer det litt. Alt blir så jævla høytidelig noen ganger, og det er slitsomt. Og som Monireb skriver er det jo MANGE andre ting man kan gjøre som også er fint og intimt. Får man fokuset vekk fra det faktum at man ikke kan ha normalt samleie, blir det kanskje også lettere faktisk å få det til en dag? Kanskje en dag man minst venter det? Det letter litt på presset (og mange synes jo det er opphissende å ha “uventa/uplanlagt” sex). Vestibulitt bringer jo med seg en ond sirkel som det er vanskelig å bryte ut av: smerter i underlivet > smerter under samleie > redsel for smerte > lite/ingen sexlyst > lite sex > “depresjon” fordi man føler seg utilstrekkelig > mer smerte/forverret vestibulitt….. Min erfaring er at dette også “smitter” over på kjæresten i form av at han blir usikker og redd for å gjøre meg vondt, og dermed får mindre sexlyst.
    I blant har vår regel vært at sex = alt utenom normalt samleie. Det har ofte vært en lettelse, og i perioder der jeg faktisk egentlig har vært dårlig, har all mulig annen slags kosing gjort oss begge så glade, opphissa (og avslappa i mitt tilfelle) at samleie har vært mulig.
    “Planlagte” samleier har som regel fungert dårlig – da blir jeg nemlig gående rundt og tenke på det, og så blir jeg redd og nervøs for at det skal gå dårlig, haha! Da handler det jo litt om å bagatellisere igjen, ikke sant? Å planlegge sex kan fort bli det motsatte; veldig høytidelig. Kunne like så godt hatt en seremoniell middag med taler og fanfarer først, da! 😀
    Så ja, forsøk å bagatellisere litt i blant, gjør andre deilige ting! Og er samleie mulig en dag, nyt det! Og dans en liten seiersdans etterpå 😉
    Heier på dere!

    • Takk, T! Jeg har blitt veldig mye flinkere til å vite hvordan og når jeg må koble helt ut fra vestibulitten, og bare glemme at jeg har det litt. Det har vist seg å være ganske viktig for meg det også. Og vet du hva? Jeg har allerede kjent forbedring, selvom jeg bare har vært hos fysio TO GANGER siden det store tilbakefallet mitt… Jeg tror rett og slett forbedringen skjer mye fortere nå fordi jeg har gjort det en gang før! Jeg er ikke på mitt beste enda, men dette gikk så fort at jeg uansett er megamotivert 🙂 Jeeej

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s