Vestibulitt og fødsel

Når jeg er fraværende, er det godt å ha lesere som stiller opp med interessant lesestoff! Én leser som har vært med meg lenge, har nettopp gått igjennom opplevelsen av å ha vestibulitt, bli gravid, føde, og ha sex etter det hele!

Her er hennes historie:

cute-baby-bird-running-sand

Jeg har nå blitt mamma til verdens fineste gutt, og siden jeg tidligere, under andre innlegg her inne, har delt så mye av mine erfaringer, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om vestibulitt etter fødsel. Jeg går ut fra at de fleste sikkert har lest dette med at «mange blir friske etter vaginal fødsel». Det er i dag nøyaktig 13 uker siden jeg fødte, altså er disse magiske tre første månedene et tilbakelagt kapittel. Det betyr at jeg liksom skal ha kommet meg til hektene igjen (både fysisk og psykisk) og rutinene med den lille er blitt fastere. Og slik er det også – deilig! Som om ikke det var nok, er det jo vår også! Livet smiler. Uansett, til poenget: Jeg vil påstå at jeg fysisk kom meg veldig raskt etter fødselen. Jeg tror det er flere faktorer som bidro til det. For det første er jeg relativt ung (25 år da jeg fødte), og jeg var heller ikke så aller verst trent. For det andre var det en uproblematisk fødsel, i den forstand at jeg fødte vaginalt uten særlige komplikasjoner. (Det tok bare fryyyktelig lang tid, hele 28 timer, men bare en halvtime etter fødselen var jeg på beina igjen og slukte tidenes kjøttkakemåltid.) Jeg fikk heller ingen skader nedentil. Jeg revna ikke en eneste millimeter! Var det takka være Weleda-olja som jeg har nevnt tidligere? Jordmor trodde kanskje det – hun spurte i hvert fall om jeg hadde smurt meg under svangerskapet og var selv overbevist om at det hadde hjulpet. Jeg ble imidlertid klippa bitte, bitte litt på venstre side av åpninga, nettopp for å unngå ukontrollert revning. Her ble det etterpå sydd pent sammen, tre-fire sting kanskje. Jeg var spent på hvordan dette ville heles, for venstresida var jo der jeg hadde mest vondt med vestibulitten. Man er relativt øm i ratata etter en slik strabasiøs øvelse som det er å føde, men ikke mange dagene etterpå følte jeg meg bedre. Jeg hadde ingen problemer med å sitte, eksempelvis, slik mange kan oppleve. Det var mest ømt der jeg hadde sydd. Jeg passa på å trene bekkenbunnen, knip-knip-knip mange ganger om dagen (hvilket jeg gjør ennå, dog ikke like ofte), og jeg vaska meg med Aco sin intimolje nedentil. Det ble stadig bedre!

Det anbefales å være avstående fra sex de seks første ukene etter vaginal fødsel (med mindre man bruker kondom) pga. faren for infeksjoner.

Sex var nok en av de tingene jeg var mest spent på: Ville det kjennes ut som før? Ville det føles trangt? Var jeg blitt slapp i strikken? Og hva med vestibulitten?

Selv om jeg savna å være nær kjæresten min på denne måten, var det uproblematisk for oss å vente seks uker. Til tross for at jeg var spent, var ikke sex det som sto i hodet mitt den første tida. Jeg hadde mer enn nok med å venne meg til situasjonen, få fart på melk og amming, og passe på å sove hver gang lille sov. Men vi var nøye på å kysse og klemme mye, og ikke minst kunne vi endelig ligge tett inntil om kvelden siden magen ikke lenger var i veien.
Da det hadde gått sju uker, ville vi prøve å ha sex. Vi skulle ta det rolig og jeg skulle prøve som best jeg kunne å slappe av. Jeg VAR SÅ nervøs! Men så gikk det så fint! Vi brukte glidemiddel og tok oss god tid. Jeg var mest redd for at det skulle gjøre vondt på venstre side der jeg hadde sydd. Men nei! Ikke i det hele tatt! Det føltes veldig trangt først (og det gjør det ennå sånn i begynnelsen), litt som å være jomfru på ny. Rart at en mannetiss skal få det til å kjennes trangt når man har pressa ut en hel kid! 😉 Uansett: På venstre side var det altså smertefritt under sex første gang etter fødselen, og slik er det fremdeles. Det er akkurat som om vevet har fornya seg, og sånn sett kan man si at vestibulitten har forsvunnet totalt – i hvert fall fra den sida. På høyre side kan det gjøre bitte litt vondt i begynnelsen nå også, men det går seg til når vi kommer i gang. Det er ikke vondt i det hele tatt når vi ikke har sex. Og det er heller ingen brennende følelse.

Kan man si at fødsel helbreder vestibulitt? Vel, jeg ville ikke blitt gravid med det formålet, hehe, og dessuten har jeg vært veldig bra i en lang periode før svangerskap og fødsel også, derfor kan jeg ikke svare på vegne av dem som lider alvorlig. Men jeg føler meg «fornya» nedentil, og det bare tre måneder etter fødsel. Det sies at man fysisk ikke er helt tilbake til normalen før tidligst etter seks måneder. Når alt dette er sagt, har jeg like stor tro på at man kan bli frisk uten å føde først. Jeg tror også at vestibulitt er noe man hele tida står i fare for å få igjen når man først har hatt det. Tilbakefall, altså. Men da er det desto viktigere at man alltid forsøker å huske at det alltid er mulig å bli helt bra igjen. Heia heia!

– T

Gammel artikkel om vestibulitt

bird-sparrow-nature-photo-wallpaper-1920x1200

 

Jeg vet ikke om dere har sett denne artikkelen (se link lenger ned), den er ganske gammel, men jeg kom over den nå. Her uttaler blant annet Jenny Toftner seg, som jeg har vært en tur hos selv. Det som er bra med denne artikkelen, er at den egentlig uttrykker akkurat det jeg tenker om vestibulitt, og beskriver en behandling som jeg føler har hjulpet for meg.

De snakker om forholdet til kjæresten, og hvordan jentene setter høye krav til seg selv om å være den perfekte kjæreste, og hvor vanskelig det kan være å si at man sliter med å gjennomføre sex.

De snakker om avspenning av bekkenmuskulaturen og bruk av Xylocain.

Og de sier at alle kan bli bra, men at det kan ta lang tid.

Ta en titt!

http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article1515287.ece

Bort med tampongene

Hei alle

Først; En av leserne mine har opprettet sin egen blogg! 🙂

http://dernede.blogg.no/

Håper dere sjekker den ut 🙂

Nå … Som dere sikkert vet, går det veldig bra med meg om dagen. Gudameg, jeg priser meg lykkelig hver gang jeg har smertefri sex, og det har det vært mange tilfeller av over en lang periode nå! Noen ganger kan det komme litt sviing, men da har vi holdt på lenge, og jeg slår meg til ro med at en slik runde ville svi litt hos de fleste…. 😉 Det er mer en god ømhet enn vestibulitt “brenning”.

Jeg har tenkt mye på hva det var i prosessen min som plutselig gjorde meg bra.

Det har vært en så lang reise, og jeg har prøvd så mye forskjellig. Men nå har jeg altså hatt en lang, god periode, og vet dere hva jeg har gjort i den perioden? Ingenting. Er ikke det frustrerende?! Jeg bruker ikke Xylocain en gang, jeg gjør absolutt nada!

Jeg tror det startet for en god stund tilbake, da jeg var på bedringens vei, men plutselig følte at det gikk nedover igjen. Da dro jeg til Jenny Toftner på Storo Mensendieck, hun hadde jeg aldri vært hos før. Og hva sa hun? Jo hun friskmeldte meg. Jeg sleit med å skjønne det, men bestemte meg for å ta det til meg. Jeg sa til meg selv at jeg er frisk, og hvis det svir er det fordi typen min er stor eller vi holdt på lenge, og jeg må ikke bli så redd for at jeg har vestibulitt igjen eller at jeg er blitt dårlig igjen. Etter at jeg begynte å ha den innstillingen, begynte også sviingen å gå over fortere etter sexen. Jeg hang meg ikke så mye opp i den liksom.

Så begynte jeg å kjenne igjen i hvilke tilfeller det gjorde mindre vondt enn andre tilfeller. Det ble alltid fullstendig smertefritt når jeg var ordentlig tent. Kjæresten min hadde sørget for litt kos og kyssing for eksempel, før vi “gikk til verks” (hahaa..).

Tampong1_0.png

Men jeg har tenkt mer. Var det egentlig alt? Også kom jeg på en ting som jeg har glemt å si på denne bloggen, som jo er et grep jeg har tatt i lang tid nå. Jeg har fullstendig sluttet å bruke tamponger! Og det gir jo egentlig mening at tamponger ikke er noe for oss. Noen klarer jo ikke bruke tamponger i det hele tatt, fordi vaginismen deres er så ille. Men også for oss som får den inn, så kan det jo ikke være noe bra for oss?? Tampongen tørker jo fullstendig ut underlivet, og i tillegg er den ubehagelig å ha i, og presser litt på et område hvor vi allerede er ømfintlige. Jeg har faktisk alltid pleid å få en sånn tre-sekunders kvalmefølelse hver gang jeg putter den inn.

Så ja. Jeg har sluttet med tamponger. Heldigvis for meg så blør jeg ikke så altfor mye. Jeg sørger også for å gå på do ekstra ofte når jeg har mensen. Ja, jeg har flekket til et par-tre-fire-fem (alle) truser, men det er en lav pris. Det meste går bort i vask, haha. 😉

IKKE SOPPKUR UTEN TEST

Jeg er bare nødt til å si dette i et eget innlegg.

Hvis du fant denne bloggen fordi du lurer på om du har vestibulitt, og du i fremtiden skal til legen for å sjekke deg, så står du i fare for å få høre at du har underlivssopp, og ikke vestibulitt. Nå kan det godt være sant! Men mitt råd er: IKKE godta å starte på en soppkur uten positiv test på sopp! Jenter med vestibulitt har en tendens til å bli verre av soppkur, så når de er feildiagnosert kan dette bli katastrofalt.

Still krav til legene deres!