Hei. Jeg lever!
Grunnen til at jeg har vært så borte lenge er – som i de fleste tilfeller med denne typen blogger – at jeg følte at jeg hadde fått ut alt jeg trengte å få ut, og at jeg hadde blitt omtrent så bra som jeg kunne bli.
Siden sist gang har jeg stort sett vært mye bedre med tanke på vestibulitten. Og så har ting sakte men sikkert gått litt tilbake til slik det var før.. I det siste har jeg liksom gradvis blitt verre igjen. For hver gang var det litt vondere, svien satt litt lenger etterpå. Helt til jeg nådde den dagen hvor jeg hadde svie i over 24 timer etter sexen. Så dårlig har jeg ikke vært på lenge! Det er så jævlig frustrerende. Jeg hadde på det tidspunktet lenge tenkt at jeg blir nødt til å sette meg ned, lese litt blogger, og bare ta tak i ting litt igjen. Jeg har sluttet med alt, for å være helt ærlig. Og til tross for at jeg har tenkt lenge at jeg burde forsøke å vedlikeholde MEG SELV, så har jeg utsatt det. Største feilen, men også den som skjer oftest, er at man går inn i “denial” om vestibulitten. Og det har jeg gjort lenge, og ved mange tilfeller.
Så da jeg satt der, neste dag, og fortsatt hadde smerter… Hver tur på toalettet var fylt med brennende svie og skjærende grimaser. Det er da du vet at du er nødt til å gjøre noe. Så jeg satt meg ned med kjæresten min og fortalte ham om situasjonen, og at jeg ønsket vente litt med sex, ta ting litt steg for steg så jeg fikk kontroll på vestibulitten igjen. Det er alltid utrolig kjipt å ta den samtalen med kjæresten, for man føler alltid at man failer litt som kjæreste. Men det er helt feil å tenke, og jo tidligere man tar den samtalen, jo bedre.
Den kvelden dryppet jeg et shit ton Weleda-olje på underlivet og masserte det ømme området mens jeg prøvde å gjøre pusteøvelser for å avspenne bekkenmuskulaturen. Hvorfor sluttet jeg med Weleda-olje? Den oljen føles så utrolig deilig på huden og det føles som om man blir bedre av den allerede når man masserer den inn i huden!
Det går noen dager, og de konstante smertene forsvinner.
Credits: https://holivi.deviantart.com/
Men så kommer det jo selvfølgelig en dag, hvor jeg og kjæresten blir litt intime.. Og jeg bestemmer meg for at jeg vil prøve. Bare noen dager tidligere hadde jeg vært verre med vestibulitten enn på – tør jeg si flere år? Også har vi sex. Og jeg tar ting rolig, jeg styrer starten så det går sakte, jeg puster godt ut og spenner av i bekkenmuskulaturen.. Og det hele går helt smertefritt.
Så i løpet av samme uke har jeg både hatt den mest smertefulle sexen på lenge og den mest smertefrie sexen på lenge! What?!
Og jeg har tenkt og tenkt. Var det tilfeldig, var det noe vi gjorde? Hva var annerledes? Jeg begynner å innse at jeg vil aldri bli som de jentene på film og TV, som bare kan hoppe til sengs med en fyr fullstendig spontant, og bare “kjøre på” (HAH, ‘scuse my language).
Jeg vil alltid være avhengig av foreplay som sørger for at kroppen catcher opp med hodet med tanke på å VILLE ha sex.
Det er ikke “bare-bare”, å forstå at kroppen ikke alltid når de samme konklusjonene like raskt som hjernen. Du ser en digg fyr, du kliner med en digg fyr. Du vil ha sex. OK, fint. Det er hjernen din som tenker dette. Men kroppen trenger også å nå den konklusjonen. Den må varmes opp, den må gjøre seg klar, den må tennes. Og det skjer ikke på et blunk!
Jeg begynner å innse at alle de gangene det har svidd etter sex, er det fordi jeg lar hjernen få kontroll, den får spakene til å styre maskineriet, og den sier “LET’S GO!”. Men kroppen har ikke vært med på det. Og det er jeg nødt til å akseptere. Jeg er nødt til å bli flinkere til å lytte til min egen kropp. Og jeg vet ikke om dette er en regel som faktisk gjelder alle jenter, eller om det bare er oss vestibulittjenter, eller kun meg. Men jeg tror det er en god huskeregel å ta med seg, oppi alle de forskjellige tingene vi med vestibulitt prøver for å bli bedre. Så det var bare det jeg ville dele med dere. ❤
PS: MEGASTOR SHOUTOUT TIL KAROLINE SOM VAR MED PÅ “HVA FEILER DET DEG?” PÅ NRK!!! SJEKK UT EPISODEN OG BLOGGEN! ❤
